AddToAny

Med skeivt blikk på verden

Med skeivt blikk på verden
Akademisk løsarbeider og skeiv Seoul-sister - Lin Prøitz vil gjøre forskerkarrieren på egne premisser. Det gjør henne blakk, men lykkelig.
Mer om Portretter Mer om Kjønnsforskningsfeltet Mer om Feministisk teori Lin Prøitz (Foto: Visual Social Media Lab, University of Sheffield)

- Det er jo så morsomt - alt jeg gjør er morsomt!

Lin Prøitz har nettopp brukt dager og netter på en omfattende forskningssøknad til EU, men er strålende fornøyd. Den tar for seg hennes favorittemaer: sosiale medier, bilder, ungdom, følelser og utenforskap. Og alt skal analyseres med skeive perspektiver.

Hun kaller seg en akademisk lausunge, men liker seg også best på utsiden. Det kan være en konsekvens av en forskningssektor med stor konkurranse om et fåtall jobber, men samtidig er det en slags logikk i at en forsker som verdsetter utenfraperspektivet så høyt, også jobber utenfor universitetet.

Omgitt av NAV Gamle Oslo og det nyoppussede Tøyen Torg holder Lin, Janne Bromseth og de andre frilanskjønnsforskerne i Forskerkollektivet til. Blant kreative designere og fotografer står det noen arbeidspulter med stabler av bøker om queerteori og normkritikk.

Lin Prøitz sitter på et stille møterom med en kopp kaffe, og forteller om sin vei inn i kjønnsforskningen. Hun gliser når hun kommer på de gode poengene. Snakker med store bokstaver, og ler høyt. Hun ser selv at det henger sammen. Hvorfor det ble kjønnsforskning. Hvorfor det ble skeive perspektiver. Hvorfor det ble så viktig med det visuelle, og med teknologi.

Fra Seoul til Blindern

I passet til Lin står det Pyong Yang, og ikke Seoul. Men hun er, som mange andre adopterte i hennes generasjon, fra Sør-Korea. Sammen med to søsken kom hun til Nesodden på 1970-tallet. Som den mellomste i søskenflokken, vokste hun opp i det hun karakteriserer som et lavere middelklassehjem, med arbeiderklasseverdier.

- Vi var mye aleine, vi søsknene, mens mamma og pappa var ute og jobba. Jeg synes foreldre gir alt for lite av den friheten til ungene sine i dag.

Sammen med søsknene var hun lik, men også forskjellig. Det var ikke før hun ble tenåring at hun så at hun tydelig skilte seg fra de andre. Den erfaringen skulle hun kjenne på flere ganger.

- Det er ikke sånn at jeg ikke så at jeg så ikke-hvit ut i speilet. Men jeg tenkte ikke så mye på det som barn.

- Når du vokser opp, så tenker du ikke nødvendigvis over at du ser særlig forskjellig ut.

Hun sammenligner det med barnefilmen om Kung Fu Panda, som har en struts til far. Han er voksen før han skjønner at strutsen ikke er faren hans likevel, noe alle rundt han har sett hele tiden.

- Når du vokser opp, så tenker du ikke nødvendigvis over at du ser forskjellig ut.

Noe annet som ble oppdaget sent, var det dårlige synet til Lin. Hun måtte tett på uansett hva hun skulle - enten det var å sykle med nesa ned mot bakken, eller da hun tidlig lærte å lese. Selv tror hun det kan ha påvirket interessen for det visuelle. Interessen for utenforskap kan også spores tilbake. Det var ikke bare det å være adoptert som kunne gi den følelsen. I Lins barndom var ikke skilte foreldre vanlig.

- Det var bare én annen i klassen som hadde skilte foreldre, så det var dødsflaut. Og det var virkelig en av de første gangene jeg kjente på det å være annerledes fra majoriteten.

Blikket utenfra kommer naturlig for Lin. Erfaringen av å se samfunnet fra sitt helt eget sted, fant hun senere en teoretisk støtte i. I hennes familie var det aldri snakk om universitetet, så at det skulle bli både hovedfag, doktorgrad og post doc på Universitetet i Oslo, og at hun skulle hanke inn prestisjefylte stipender, var ikke gitt.

På 1970-tallet kom Lin fra Seoul til Nesodden. Foto: Privat

- Jeg visste omtrent ikke at det fantes et universitet før jeg begynte på et.

Ung alenemor uten artium

- Jeg fikk barn tidlig - jeg ble gravid da jeg var 22. Det er jo ikke uvanlig på bøgda, men det er uvan

Les mer

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt