Jeg har møtt mange handikappede som er blitt så vant med å leve et liv hvor de møter urettferdighet at de tenker: det er sånn det skal være. Jeg har lyst til å være til inspirasjon. Jeg vil på en måte stå opp for, og stå sammen med, ungdom og si ifra når ting ikke er greit. Vi skal ikke akseptere at folk behandler oss urettferdig bare på grunn av kroppene våre, sier Marianne Knudsen fra Trondheim.
Oppvåkningen på holdeplassen
Selv vokste Marianne opp i en familie der det som for mange er uvanlig, var vanlig.
Både hun og tvillingbroren har cerebral parese. Han litt hardere rammet enn henne. Likevel hadde foreldrene en tanke om hverdagen og fremtiden deres.
Foreldrene mine sydde ikke puter under armene mine. De ønsket å oppdra meg som alle andre. Det førte til at jeg ble veldig sta som barn, på den måt