Fagpressenytt

- Det er meningsløst å bruke leger med fem års tilleggsutdanning etter turnustjeneste til å følge opp øyehelsen til alle som har diabetes. I tillegg til et økende antall eldre med glaukom og makula-degenerasjon, kan det ta knekken på øyeavdelingene på sykehusene.

Vi må prioritere det som er nødvendig. Optikere er der, de har kompetanse og utstyr til å følge opp noen av diabetikerne og andre med øyesykdommer, sier Harstad-modellens far, overlege Arve Kristiansen ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Harstad.

Ideen til Harstad-modellen hadde utgangspunkt i nød. På øyeavdelingen ved sykehuset var det et veldig etterslep på kontrollene av øyehelsen til pasienter med diabetes. I løpet av sin overlegepermisjon i 2010, jobbet Arve Kristiansen frem et ganske spesielt opplegg.

Nøkkel: samarbeid med optikere, der de tar seg av årlig øyebunnskontroll av ellers øyefriske pasienter med diabetes.

- Jeg var opptatt av å gi helsehjelp etter LEON-prinsippet, på laveste omsorgsnivå. På øyesiden er optikere laveste effektive omsorgsnivå, slik jeg ser det. Pasienter som har behov for undersøkelse, skal få det på laveste nivå, og bare de som trenger spesialisthelsetjeneste, skal til spesialist.



Kristiansen sier at det totale presset fra pasienter med kroniske lidelser, var utslagsgivende. Diabetikere utgjorde en stor gruppe, og det var naturlig å kaste blikket på denne gruppen først, fordi de var så mange.



ENESTE I SITT SLAG

Men hvordan kunne man få det til? Dette er en type samarbeid som kun eksisterer i Harstad.



- Det har vært et godt samarbeid mellom øyeavdelingen på sykehuset og optikerne i byen fra jeg kom hit i 1999. Vi tok imot henvisninger fra optikere lenge før de fikk henvisningsrett. Jeg fikk et godt inntrykk av det faglige nivået, grundigheten og hva slags undersøkelser optikere gjør, o