Synkron
01.04.2017
Grete Jamissen har ryddet ut av kontoret sitt på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Bøker og papirer gjennom atten år har hopet seg opp i hyllene. Noe tar hun med til hjemmekontoret, mye går i søppelbøtta. Synkron får et par timer sammen med henne, mellom ryddingen og en workshop i digital historiefortelling. Hun ble pensjonist fra 1.mars, men det står like fullt en rekke workshoper i kalenderen. Hennes livsverk, bruk av digital historiefortelling som læringsverktøy i høyere utdanning, lar seg ikke fase ut så brått. Hun har kolleger som vil bruke digitale historiefortellinger i undervisning, og de vil gjerne benytte Gretes kompetanse så lenge som mulig.
En digital historiefortelling kan ligne på en «videosnutt», men den er blitt til gjennom refleksjon og erfaringer, den er en personlig historie, satt sammen av lyd og bilder. «Listen deeply, tell stories», er mantraet. Formidlingsformen oppstod på Berkeley i California tidlig på 1990-tallet. Den hadde utspring i en politisk teaterbevegelse. Hensikten var å gi en stemme til vanlige folk. Grete hadde også et politisk utgangspunkt for sin første digitale fortelling.
Rett i hjertet
Det var ved en ren tilfeldighet at Grete oppdaget at det var kommet en ny fortellersjanger til Høgskolen. - Dette gikk rett i hjertet på meg. Jeg jobbet med det digitale brukt i utdanning uten at jeg syntes vi fikk til så mye. Her var det noe som passet, dette ville jeg lære. Dette måtte kunne brukes i undervisning, og kanskje også i forskningsformidling, forteller Grete.
Ikke lenge etter hadde hun produsert sin første digitale fortelling, om beboeraksjonen på Grønland-Nedre Tøyen på 1980-tallet, hvor
Gå til medietEn digital historiefortelling kan ligne på en «videosnutt», men den er blitt til gjennom refleksjon og erfaringer, den er en personlig historie, satt sammen av lyd og bilder. «Listen deeply, tell stories», er mantraet. Formidlingsformen oppstod på Berkeley i California tidlig på 1990-tallet. Den hadde utspring i en politisk teaterbevegelse. Hensikten var å gi en stemme til vanlige folk. Grete hadde også et politisk utgangspunkt for sin første digitale fortelling.
Rett i hjertet
Det var ved en ren tilfeldighet at Grete oppdaget at det var kommet en ny fortellersjanger til Høgskolen. - Dette gikk rett i hjertet på meg. Jeg jobbet med det digitale brukt i utdanning uten at jeg syntes vi fikk til så mye. Her var det noe som passet, dette ville jeg lære. Dette måtte kunne brukes i undervisning, og kanskje også i forskningsformidling, forteller Grete.
Ikke lenge etter hadde hun produsert sin første digitale fortelling, om beboeraksjonen på Grønland-Nedre Tøyen på 1980-tallet, hvor