- Vi ser at hybridordningene kommer, men også at vi som forbund for arbeidstakerne må sørge for at dette alternativet blir tatt i bruk av arbeidsgiverne, sier Fuglevaag. - Betyr det at du er skuffet over den manglende interessen for hybridpensjonen blant mange arbeidsgivere? - Ja, det kan du si. Det er jo noe av utfordringen som en fersk rapport om temaet viser, nemlig at vi på arbeidstakersiden har en jobb å gjøre for å få arbeidsgiverne til å åpne for hybridordningene, sier Fuglevaag. - Det viser seg jo at hybride tjenestepensjonsordninger egentlig er et bedre produkt for arbeidstakerne enn de rene innskuddsordningene.
Det gjelder for virksomheter som har et normalt godt økonomisk fundament. Men en hybrid tjenestepensjon er litt mer å sette seg inn i enn den meget enkle innskuddsordningen, sier Fuglevaag. Han viser til en fersk rapport om hybrid tjenestepensjon der forskningsleder Jon M. Hippe i forskningsstiftelsen Fafo og aktuar Pål Lillevold i Aktuarene Lillevold & Partners stiller et par sentrale spørsmål:
Hvordan blir virkningene for ansatte og bedrifter av ulike måter å regulere pensjonsbeholdningen på i opptjeningsperioden?
Og hva med spørsmålet om behandling av en slik hybrid tjenestepensjonsordning i bedriftenes regnskaper?
Forfatterne spør: Skal hybrid inkludere et forsikringselement, og livslange pensjonsutbetalinger, eller skal hybridordningene være rene spareordninger der utbetalingene varer til 77 år? Hvordan skal pensjonsbeholdningen reguleres fra år til år?
Jon Hippe: Enklere tjenestepensjon tvinger seg fram
Oppdrag fra LO
LO og Fagforbundet har ønsket en nærmere vurdering av disse spørsmålene fra Fafo og en representant for aktuarene. Fagforbundet har ca. 350.000 medlemmer. Fuglevaag har ingen nøyaktig oversikt, men anslår at rundt 5.000 medlemmer har fått muligheten til en hybrid tjenestepensjon. - Er hybrid tjenestepensjon et aktuelt alternativ for dere i Fagforbundet, som jo er det klart største fagforbundet innen LO? - Det er blitt det. Produktet finnes, og framstår for flere som attraktivt. Det er levedyktig. På arbeidstakersiden har vi vært nødt til å ønske og kreve denne formen for tjenestepensjonsordning. - Hvor mange tror du er for tiden er på hybrid tjenestepensjonen i Fagforbundet? - Et skudd i blinde fra min side, men likevel: Kanskje 5.000 per nå?
Billige
Mange prosesser er på gang med sikte på å flytte tjenestepensjonsordninger fra innskudd til hybrid, sier Fuglevaag. - Er det slik at innskuddsordningene framstår som billigere for mange arbeidsgivere, slik at de nøler med å gå inn i en prosess som kan føre dem til hybride ordninger? - Det er opplagt at innskuddsordningen framstår som veldig bekvem for arbeidsgivernes økonomi. Innskudd har ingen forpliktelser knyttet til virksomhetenes balanse eller noe. Men det vi ser nå, er at en del arbeidsgivere tar inn over seg verdien av at pensjonen for deres ansatte faktisk skal være livsvarig, og at pensjonen skal være kjønnsnøytral. En del virksomheter er altså kommet dithen at de sier at dette er noe de vil tilby sine ansatte. De ser at det er viktig for de ansatte å få den økonomiske tryggheten som en skikkelig tjenestepensjon gir arbeidstakerne når folketrygden på lengre sikt blir dårligere, sier Fuglevaag.
Han er kjent som en av de sentrale ekspertene i Fagforbundet, og LO, i debatten om tjenestepensjoner. - Min oppfordring til arbeidsgiverne er at de skal gjøre ordentlige vurderinger av pensjonsordningene for sine ansatte. Man må kunne ha et videre perspektiv enn utelukkende de kortsiktige kostnadsreduksjonene. Man må også kunne ha et samfunnsmessige perspektiv, sier Fuglevaag. - Og hva ligger i et samfunnsmessig perspektiv her? - Folk lever jo lenger og lenger. Da blir det viktigere å sikre at de har en ordentlig pensjon hele tiden. Og tenk på likestillingsperspektivet. Hybridordningene bidrar til at forskjellene mellom kvinner og menn i pensjonsnivået blir mindre, sier Fuglevaag. I den ferske rapporten fra Hippe og Lillevold gjennomgås ulike sider ved hybridordningene. Hvis hybridordningen reguleres opp mot lønnsveksten, kan man anslå den forventede årlige pensjonen som en andel av lønnen. Hybridordningene får likhetstrekk med en gammeldags ytelsesordning, som er på vei ut av arbeidslivet. Uten denne lønnsreguleringen er hybridordningene mer lik en innskuddsordning.
Intet fasitsvar
Det er ikke mulig å regne seg frem til et enkelt og objektivt riktig svar på hva som er best regulering av pensjonsbeholdningen i en hybrid. Vi kommer ikke utenom at det avgjørende spørsmålet både for arbeidsgiver og arbeidstaker er å avveie usikkerhet og risiko opp mot en forventet pensjon, framgår det av rapporten.
Forfatterne framholder også at den reguleringsformen som kanskje sees på som mest typisk for hybridordningen, er en variant med lønnsregulering. Fordelen for de ansatte er tryggheten og forutsigbarheten. Denne tryggheten har imidlertid en pris i form av lavere forventet pensjon enn med en avkastningsbestemt regulering. Den såkalte hybridordningen kom for et par år siden. Selv om antallet arbeidstakere som har hybride tjenestepensjoner, fortsatt er svært lite sammenlignet med de dominerende innskuddsordningene, er hybridordningene likevel blitt en del av terrenget for norske tjenestepensjoner. Dette sentrale poenget er viktig for Fafos Jon Hippe. Man må ta hensyn til hybridene ved framtidige reguleringer, mener han. Hybridpensjonen regnes som en mellomting mellom ytelsesordningene og innskuddsordningene. I realiteten vil hybridpensjonen ligne mest på en innskuddspensjon i opptjeningstiden. Innskuddene vil være en prosent av lønnen, men for å sikre en lik pensjon for kvinner og men, er sparingen høyere for kvinnene. Livsvarige I utbetalingstiden vil hybridpensjonene få større likheter med de gammeldagse ytelsesordningene, ikke minst ved at pensjonene gjøres livsvarige. Og for den enkelte blir det også viktig at man fortsatt er medlem av pensjonsordningen mens utbetalingene foregår. Hybridordningene skiller seg også fra innskuddsordningene gjennom den såkalte dødelighetsarven. Når en ansatt med en hybridpensjon dør, vil pensjonskapitalen gå til forsikringskollektivet, og ikke til de etterlatte. Det er det samme prinsippet som man finner i ytelsesordningene. Det bidrar til høyere pensjon for de ansatte.
