Utdanning
24.02.2017
Lille speil på veggen der, er jeg den flinkeste læreren på skolen her?
Utvelgelsen av lærerspesialister foregår ikke slik. Men helt siden kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og statsminister Erna Solberg (H) presenterte pilotprosjektet i 2015, har det vært omstridt. I 2017 utvides ordningen fra rundt 200 til 300 lærerspesialister. Før den eventuelt gjøres permanent, skal forskningsstiftelsen NIFU evaluere den.
Lærerspesialistene skal først og fremst være lærere i klasserommet med fordypning i ett fagområde. Innenfor sitt fagområde skal de prøve ut nye undervisningsopplegg, holde seg orientert om forskning, drive utviklingsarbeid på sin egen skole og dele kunnskaper med kollegene.
Einar Carl Opsahl er en av lærerspesialistene. Men som de fleste av sine kolleger misliker han ordet.
- Hva med superlærer?
- Enda verre. Jeg er bare en helt vanlig lærer, insisterer Opsahl.
Opsahl er lærerspesialist i norsk og har et spesielt ansvar for lese- og skriveopplæringen ved Røyslimoen skole i Lillehammer. For å bli best mulig rustet til oppgaven tar Opsahl toårig videreutdanning på mastergradsnivå for lærerspesialister ved Universitetet i Stavanger ved siden av jobb. For å påta seg oppgaven får han 24.000 ekstra i lønn og har en time nedsatt undervisning i uka.
- Jeg hadde i utgangspunktet ingen planer om å bli lærerspesialist, understreker Opsahl.
Men da Lillehammer kommune ble valgt ut til å delta i utprøvingen av lærerspesialistordningen, og rektor skulle finne en lærer som ville påta seg oppgaven, ble Opsahl overtalt til å stille.
Pilotprosjektet omfatter nå drøyt 200 lærere. Til høsten utvides ordningen til 300 lærerspesialister. Det skjer selv om forskningsstiftelsen NIFU ennå ikke har fullført evalueringen av pilotprosjektet.
Morgenstemning
Veggene i musikkrommet på Røyslimoen skole er dekket med kopier av gamle plateomslag i ulike sjangere. Her finnes eksempler på pop, rock, jazz og visesang; lokale helter er blandet med internasjonale artister.
- Med streaming av musikk mister vi disse små kunstverkene som kan fortelle noe om samtiden, sier Opsahl og kaster et nostalgisk blikk på veggene rundt seg.
Einar Carl Opsahl skal teste ut metoden «tenkeskriving» med elever på tredje trinn. Elevene glir ned på stolene som er plassert i en ring. Lyset er dempet. Opsahl setter på «Morgenstemning» av Edvard Grieg.
- Husker noen hva melodien heter? Flere av elevene rekker hånden i været. Riktig svar kommer kjapt. Lærer og elever samtaler om hva morgenstemning er, om lyset som kommer gradvis, om fuglene som våkner til liv og synger.
Elevene lytter til skuespiller Minken Fosheims stemme. Hun forteller om Edvard Griegs barndom i Bergen. Edvard mistrives på skolen, og som 16-åring sendes han til Leipzig for å lære seg å komponere. Den unge gutten føler seg ensom og savner familien.
Tenkeskriving
Mens Fosheim leser, får elevene utdelt hvert sitt ark. De legger seg på gulvet for å tegne seg inn i historien. Så blir det stille i rommet. Arket skal vendes. Deretter får elevene noen minutter til å skrive ned det de husker om Edvard Grieg. Dagens oppgave med å teste ut «tenkeskriving» har begynt.
«Tenkeskriving» er en utforskende form for skriving. Elevene kan bruke metoden til å sortere tanker eller formulere ideer. Den som skriver, skal ikke tenke på rettskrivning eller krav til sjanger, men konsentrere seg om innholdet og arbeide med sine egne tanker.
En tenkeskrivingsoppgave skal gjennomføres på kort tid, gjerne bare tre til fem minutter. «Tenkeskriving» kan bruke
Gå til medietLærerspesialistene skal først og fremst være lærere i klasserommet med fordypning i ett fagområde. Innenfor sitt fagområde skal de prøve ut nye undervisningsopplegg, holde seg orientert om forskning, drive utviklingsarbeid på sin egen skole og dele kunnskaper med kollegene.
Einar Carl Opsahl er en av lærerspesialistene. Men som de fleste av sine kolleger misliker han ordet.
- Hva med superlærer?
- Enda verre. Jeg er bare en helt vanlig lærer, insisterer Opsahl.
Opsahl er lærerspesialist i norsk og har et spesielt ansvar for lese- og skriveopplæringen ved Røyslimoen skole i Lillehammer. For å bli best mulig rustet til oppgaven tar Opsahl toårig videreutdanning på mastergradsnivå for lærerspesialister ved Universitetet i Stavanger ved siden av jobb. For å påta seg oppgaven får han 24.000 ekstra i lønn og har en time nedsatt undervisning i uka.
- Jeg hadde i utgangspunktet ingen planer om å bli lærerspesialist, understreker Opsahl.
Men da Lillehammer kommune ble valgt ut til å delta i utprøvingen av lærerspesialistordningen, og rektor skulle finne en lærer som ville påta seg oppgaven, ble Opsahl overtalt til å stille.
Pilotprosjektet omfatter nå drøyt 200 lærere. Til høsten utvides ordningen til 300 lærerspesialister. Det skjer selv om forskningsstiftelsen NIFU ennå ikke har fullført evalueringen av pilotprosjektet.
Morgenstemning
Veggene i musikkrommet på Røyslimoen skole er dekket med kopier av gamle plateomslag i ulike sjangere. Her finnes eksempler på pop, rock, jazz og visesang; lokale helter er blandet med internasjonale artister.
- Med streaming av musikk mister vi disse små kunstverkene som kan fortelle noe om samtiden, sier Opsahl og kaster et nostalgisk blikk på veggene rundt seg.
Einar Carl Opsahl skal teste ut metoden «tenkeskriving» med elever på tredje trinn. Elevene glir ned på stolene som er plassert i en ring. Lyset er dempet. Opsahl setter på «Morgenstemning» av Edvard Grieg.
- Husker noen hva melodien heter? Flere av elevene rekker hånden i været. Riktig svar kommer kjapt. Lærer og elever samtaler om hva morgenstemning er, om lyset som kommer gradvis, om fuglene som våkner til liv og synger.
Elevene lytter til skuespiller Minken Fosheims stemme. Hun forteller om Edvard Griegs barndom i Bergen. Edvard mistrives på skolen, og som 16-åring sendes han til Leipzig for å lære seg å komponere. Den unge gutten føler seg ensom og savner familien.
Tenkeskriving
Mens Fosheim leser, får elevene utdelt hvert sitt ark. De legger seg på gulvet for å tegne seg inn i historien. Så blir det stille i rommet. Arket skal vendes. Deretter får elevene noen minutter til å skrive ned det de husker om Edvard Grieg. Dagens oppgave med å teste ut «tenkeskriving» har begynt.
«Tenkeskriving» er en utforskende form for skriving. Elevene kan bruke metoden til å sortere tanker eller formulere ideer. Den som skriver, skal ikke tenke på rettskrivning eller krav til sjanger, men konsentrere seg om innholdet og arbeide med sine egne tanker.
En tenkeskrivingsoppgave skal gjennomføres på kort tid, gjerne bare tre til fem minutter. «Tenkeskriving» kan bruke
