Hvor påstanden kommer fra, vet de kanskje ikke, men de har hørt den så mange ganger at den framstår som sann. Ryktene sirkulerer via en nabo, en venn eller en selvutnevnt doktor på TV.
Den er et typisk eksempel på hvordan feilinformasjon kan bli slått fast som fakta.
- Mange bruker kumøkk fordi det er så tilgjengelig. De tror det ikke kan skade fordi det er naturlig, sier Allen Nsangi, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og Makerere-universitetet i Uganda.
Uganderen sier slike helsemyter er et stort problem i hjemlandet. De er rotfestet i dagliglivet og rimelig seiglivede. Mange av behandlingene har blitt brukt i generasjoner.
Hun forteller om chili mot magesår og ugressmiddel for å behandle selvdiagnostisert syfilis.
- Noen av disse påstandene utgjør alvorlige trusler mot folks helse. Som når folk blir rådet til å takke nei til kreftbehandling og HIV-medisiner og bruke urter i stedet, sier Nsangi til forskning.no.
Barna først
Det er ikke så lurt å stikke fingeren i ei kuruke for å stanse svien, selv om Sarah har sagt det. Bakteriene i bæsjen lager en infeksjon, forklarer tegneserien i læreboka. Klikk på bildet for å gjøre det større. (Illustrasjon: Informed Health Choices)
Skumle påstander sirkulerer om vaksiner. HPV-vaksinen kan føre til ufruktbarhet, hevder flere. Noen tror til og med at myndighetenes vaksinasjonsprogram skjuler en agenda for befolkningsregulering. Derfor har mange takket nei for å beskytte barna sine.
Påstanden er selvsagt ikke sann, men vanskelig å jobbe mot når ryktet først har spredd seg.
Mytene kommer i overveldende antall og kan være vanskelige å sortere i et samfunn der mange har lite utdanning og troen på autoriteter er sterk.
Hvordan hjelpe folk flest med å finne fram i flommen av informasjon og innse at alle råd ikke er like gode?
Vi må begynne med barna, mener Nsangi.
Nå har hun sammen med blant andre norske forskere ved Folkehelseinstituttet utviklet et undervisningsopplegg som skal hjelpe unge å ta knekken på helsemytene.
Og det virker. Barna blir langt flinkere til å skille ut påstandene.
Mangler bevis
10 000 ugandiske skolebarn fra 120 skoler fikk enten en dobbelttime i uka over ni uker med det spesiallagede undervisningsopplegget eller bare den vanlige undervisningen.
10-12-åringene fikk lære om alt fra at alle medisiner kan ha bivirkninger til at du ikke kan stole på enkeltpersoners erfaringer med en behandling.
Etterpå testet forskerne i hvor stor grad barna svarte riktig på 26 helse
