Etter å ha bli utsatt i flere måneder, ble et 57-siders sammendrag Krolls rapport endelig offentliggjort 24.juni. Rapporten bekrefter og utdyper mye av det som allerede har vært påstått eller antydet i mosambikisk og internasjonal presse. Samtidig mener mange at det mest påfallende ved rapporten er de spørsmålene som Kroll ikke har klart å få svar på.
Folket må betale
To milliarder dollar-skandalen har siden i fjor vår rystet det norske fokuslandet på Afrikas østkyst. Fra å være et land preget av optimisme og økonomisk vekst har landet havnet i en dyp økonomisk krise. Og landets innbyggere føler at de betaler regningen for ledernes feilskjær og lysskye lånevirksomhet. De ulovlige lånene som rapporten omtaler, utgjør 20 prosent av landets totale låneopptak, som nå er på over 110 prosent av bruttonasjonalproduktet.
Landets valuta har falt dramatisk i kurs, og en inflasjon på 20 prosent i måneden har gjort levekårene vanskelige for de fleste. Selv om andre faktorer også har spilt inn, er det den store gjeldsskandalen som får hovedskylden for uføret landet har havnet i. Det har derfor vært knyttet stor spenning til den såkalte Kroll-rapporten. De mest optimistiske har hatt forhåpninger om at hodene skal rulle, at de skyldige endelig skal holdes ansvarlig.
Rapporten avdekker ikke overraskende en rekke svært kritikkverdige forhold. I tillegg til at svimlende summer penger ikke har blir redegjort for, forteller rapporten at de lånefinansierte selskapene Ematum, Proindicus og Mozambique Asset Management (MAM) ikke har fulgt noen form for businessplaner, og de har vært ledet av folk som totalt mangler relevant erfaring og kompetanse. I tillegg påstår noen av informantene i rapporten at endel av pengene har vært brukt på militært materiell, mens andre hevder at dette ikke er tilfelle.
Regninger, bevis og fakta har vært vanskelig å oppdrive.
Mange ubesvarte spørsmål
Den internasjonalt uavhengige revisjonen var et av premissene fra IMF for å kunne gjenoppta et samarbeid med Mosambiks myndigheter. All budsjettstøtte fra IMF og andre stat-til-stat-givere ble frosset etter at den store låneskandalen ble kjent i 2016.
Rapporten har flere ganger blitt utsatt, fordi revisorene i Kroll har hatt store problemer med å få folk i tale. Sikkerhetstjenesten, banker og finansdepartementet har nektet å gi Kroll de opplysningene de har vært ute etter. Når rapporten nå endelig er offentliggjort, står fortsatt mange spørsmål ubesvarte.
- Dette var mye verre enn jeg hadde fryktet, både på grunn av det som kommer fram, men også fordi det skjules så mye, sier medieprofesso
