- For alle kvinnene begynte det med at de selv brukte stoff. Ved å bli selgere kunne de finansiere eget bruk. Men det var også andre ting som førte til at flere av dem etter hvert ble værende i narkoøkonomien.
Sosiolog Heidi Grundetjern disputerte nylig med avhandlingen Dealing with Gender. Unpacking the Variations of Women's Experiences in the Illegal Drug Econony. Her har hun dybdeintervjuet 32 kvinnelige narkodealere i Norge om hvordan de klarer seg i en beintøff, mannsdominert bransje.
De fleste dealere er menn.
- Det er forsket veldig lite på kvinners roller og erfaringer i dette markedet. Og det som har vært skrevet, har ofte gitt et visst bilde av kvinnene som veldig marginaliserte og seksualiserte, med roller langt nede i hierarkiene, sier Grundetjern.
- Jeg fant imidlertid en langt større variasjon, men også noen mønstre jeg syntes det var spennende å se nærmere på. Disse kvinnene iscenesetter femininitet og maskulinitet på veldig ulike måter.
- Villige til å prate
30 av de 32 kvinnene hun intervjuet, var inne til soning. Innsatte er på mange måter en takknemlig gruppe å intervjue, sier Grundetjern.
- For det første har de som regel god tid til å prate med deg som forsker. For det andre er de gjerne i et modus der de sitter mye og reflekterer over livet sitt. Mitt inntrykk er at det da passer bra å dele tankene sine med noen utenfra, som har taushetsplikt.
Grundetjern sier hun var ekstra heldig, ettersom en av de første hun intervjuet, senere sto opp på et morgenmøte i fengslet.
- Der informerte hun om prosjektet og anbefalte andre å stille opp. Hun snakket om hvor viktig det var med forskning på kvinner i narkomiljøet.
I etterkant var det ekstra mange fra nettopp den avdelingen som meldte seg som informanter.
- Hvor mange kvinner som er involvert i narkotikahandel, er vanskelig å si. De fleste dealere er menn. Om man ser på innsatte, utgjør kvinner rundt 6 prosent av dem som er inne til soning, og rundt 30 prosent av disse soner for narkotikakriminali
