(Helt til slutt i saken finner du direkte livestream fra Kontaktkonferansen2017).
Hittil har fem universiteter og høgskoler inngått avtaler om hvilke kvalitetsmål de skal nå innen 2020. De fem er Universitetet i Oslo (UiO), NTNU i Trondheim, Universitetet i Stavanger (UiS),Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen iØstfold.
For alle disse er de såkalte utviklingsavtalene en del av tildelingsbrevet for 2017, som er departementets årligestyringsdokument.
Ytterligere fem institusjoner skal føyes til listen i 2017:Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Innlandet. Innen 2019 skal alle de 21 statlige universitetene og høgskolene ha slikeavtaler.
Står pådagsorden
Tirsdag møtes sentrale aktører ihøyere utdanning til Kunnskapsdepartementets årlige kontaktkonferanse. Der står den nært forestående Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning på agendaen, og et av punktene på dagsordenen erutviklingsavtalene.
Professor Frans van Vught (bildet) kommer for å fortelle om erfaringene Nederland har gjort etter at slike avtaler ble innført i høyere utdanning der i landet i 2012, og rektorene Ole Petter Ottersen (Universitetet i Oslo),Marit Boyesen (Universitetet i Stavanger) og Petter Aasen (Høgskolen i Sørøst-Norge) skal snakke om de norske erfaringene sålangt.
Foreløpig får det ingen økonomiske konsekvenser dersom universitetene og høgskolene ikke når de avtalte målene, men det kan det bli forandringerpå.
Vil koble avtaler medbevilgning
I tildelingsbrevene for 2017 til de fem institusjonene som foreløpig er med på ordningen, står det at departementet mener at avtalene vil få større effekt hvis det knyttes økonomiske virkemidler til dem. Det står også at departementet tar sikte på å legge fram forslag om at detskal følge penger med ordningeni forbindelse med nestestatsbudsjett.
At det skal følge penger med utviklingsavtalene var også en klar anbefaling fraFinansieringsutvalget.
- Vi foreslår faktisk en avtalemodell som setter en liten del av basisfinansieringen i spill, og det ligger muligheter for at denne avtalemodellen på sikt kan sette en større andel av basisfordelingen også i spill, sa utvalgets leder, forskningsdirektør Torbjørn Hægeland i Statistisk sentralbyrå til Khrono da utvalget la fram sin rapport i januar2015.
Skuffelse over mangel på nye økonomiske grep isektoren
I september 2016 var statssekretær Bjørn Haugstad langt mindre tydeligpå om ut
