- På universiteter og høyskoler, som skal være demokratiets voktere, så kan man ikke leve med en slik lov, som diskriminerer, sier Semprini til Uniforum.
Leder for valgstyret ved Universitetet i Oslo (UiO), Knut Heidar, sier vektingen handler om den frie forskningen, ikke bedriftsdemokrati.
- Ulike grupper fikk forskjellig stemmevekt siden hensikten altså ikke var å innføre bedriftsdemokrati som sådan, men å ivareta hensynet til universitetets egenart som offentlig institusjon, sier Heidar til Uniforum.
De vitenskapeliges stemmer teller mest
Ved rektorvalget på UiO veier de vitenskapelige ansattes stemmer tyngre enn de teknisk-administrative sine stemmer. De vitenskapelige ansattes stemmer teller 53 prosent og de teknisk-administrative ansattes stemmer teller 22 prosent. Studentenes stemmer teller 25 prosent, alt uavhengig av hvor mange som stemmer i hver enkelt gruppe.
Før rektorvalget spurte Uniforum Knut Heidar hvordan dette fungerer: - Dersom 30 000 studenter og teknisk-administrative ansatte samlet stemmer på Stølen, og ingen på Graver, mens bare én vitenskapelig ansatt stemmer, og denne perso
