Fagpressenytt

Een mørk vinterkveld på KK-plassen på Toten. Noen parkerte biler, en gruppe unger på idrettsskole, et avlyst klubblangrenn fordi det ikke ble nok snø.

Kai Henning Stensrud ruller ut på idrettsplassen til IL Kolbukameratene. Han må ha litt hjelp - det er glatt. - Men jeg er god til å bruke kjeften, sier han.

Noen påstår at Toten slett ikke er Norges sentrum. Det går faktisk an å hevde at idrettsplassen nesten ytterst i Kolbu ikke er Totens sentrum, heller. Men hvis vi snakker frivillig innsats og lokalt engasjement, er det nettopp her Norges ubestridte sentrum ligger.

Det er nemlig Kai Henning Stensrud som gir frivillighet et ansikt i Norge. De siste månedene har vært fulle av heder.

- Det jeg får heder og ære for, er jo å sitte og bruke kjeften på andre! påstår han selv.



Kaldt og varmt nedover ryggen

I september i fjor ble han tildelt Frivillighetsprisen. Prisen deles ut av Frivillighet Norge og ble overrakt Kai Henning av kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Det kom som litt av en overraskelse, sier han selv. Akkurat ved den anledningen, gikk det ikke så bra med å bruke kjeften.

- Da det gikk opp for meg at jeg fikk prisen, gikk det både kaldt og varmt nedover ryggen på meg. Det var nesten så jeg trodde at jeg skulle skvette opp og gå. En opplevelse som er vanskelig å beskrive. Jeg driver ikke med dette for å få ære og berømmelse, men det er klart at når du blir nominert til noe slik, så gjør det noe med deg, sier han.

Stensrud var også den ene av fem nominerte til Norges idrettsforbunds høythengende pris «Årets Ildsjel». Utdelingen under Idrettsgallaen på Hamar 7. januar var en helt annen type opplevelse enn å Frivillighetsprisen. De fem nominerte ble behandlet som vinnere og tatt hånd om hele veien, fra tre om ettermiddagen til tre om natten.

- Jeg var veldig sikker på at jeg ikke ville få den prisen. Men det var en kjempeopplevelse som jeg er veldig glad for at jeg fikk vært med på, sier Kai Henning Stensrud.

Det var til slutt Svein Robert Vestå, primus motor i Sortland Volleyballklubb, som kunne ta med seg denne prisen hjem fra Idrettsgallaen.



Skjebnens blide ironi

Nå ruller Kai Henning inn i bilen igjen, kjører hjem fra den isete idrettsplassen og til oppvarmet gulv. Og Pixie.

Pixie er labradoren som var for glad i folk til å lykkes som førerhund. Kai Henning er mannen som falt før han rakk å bli idrettsstjerne.

Noen ganger kan skjebnens ironi smile så du blir fuktig i øyekrokene. Slik er det i Kolbukameratene. Der mannen som falt i ovarennet i Granåsen i 1979 og har sittet i r