Historien om landskapsarkitekt Bjarne Aasen henger tett sammen med historien om landskapsarkitekturen som fag de siste 50-60 årene, etter en stillstand etter krigen. Og når Åsen nå er utnevnt til æresmedlem i NLA, er det en anerkjennelse av et uvurderlig bidrag til den reisen faget har foretatt fra en sped og ydmyk start til dagens situasjon med en betydelig innflytelse på utbyggingsprosjekter og kunnskapsproduksjon i Norge.
Trønderen Aasen vokste opp under enkle kår på et småbruk med en far som var snekker med verksted på låven. Han begynte som gartner i 1950 og tok utdannelse som hagearkitekt på Ås i 1963. Sammen med kollegaen Toralf Lønrusten kjøpte han i 1966 firmaet Morten R. Grindaker, tidligere Grindaker & Gabrielsen. De var blant de første i landet som gikk fra å kalle seg hagearkitekter til å kalle seg landskapsarkitekter. Hagearkitektene fikk stadig større oppgaver i løpet av 1960-tallet. Det var særlig utbyggingene av vannkraftverk som dreide faget over til å løse infrastrukturelle oppgaver.
Fra gartner til landskapsarkitekt
- Den første jobben vi fikk var kraftutbygging av Aurlandsdalen i 1965, sier Aasen. - En kjempe- jobb som varte i 20 år. Det første de sa da vi kom dit på befaring, var: Det er bra gartnerne er kømmi! Dét ville ikke vi ha på oss, det var ikke gartnere som trengtes i dette store landskapet. Vi ville heller ikke kalle oss hagearki- tekter på et så stort prosjekt. Så da byttet vi yrkes- tittel, til landskapsarkitekt. Etter hvert kom det flere firmaer som fikk sam- m
