Denne bloggen er tidligere publisert på Masterbloggen.no.
Seksualitet har alltid vært som en torn i øyet. Hva som er normalt har endret seg med historien, og i 2017 kan vi i noen miljøer fortsatt ikke elske hvem vi vil. Det er alltid en konvensjon vi står i fare for å overskride eller ikke å bli inkludert innenfor.
Da John Donne (1572-1631) arbeidet som poet og senere prest, var seksualitet og synd et tema man måtte ta stilling til. Da, som nå, var disse to begrepene tett forbundet. Med tanke på tidsalderen og hans religiøse rolle, måtte potent budskap maskeres før det skulle formidles ut til offentlighetens ører.
Det er flere grunner til at jeg valgte å skrive om John Donne i min masteroppgave. For det første er han i litteraturhistorien kjent som vanskelig å fortolke. Det var altså en stor, faglig utfordring jeg ønsket å løse og bidra med nye innsikter til. For det andre er han kjent for å skrive kjærlighetsdikt som helt tydelig fokuserer på begjær, kropp og seksualitet. Kontrasten mellom hans offentlige person og de erotiske tekstene, var rett og slett umulig ikke å la seg fascinere av.
Under forskningen fant jeg ut at Donne betraktet sine tekster som et sammenfall med kjærligheten selv. Og siden det er en menneskerett å få elske hvem man vil, anså han heller ikke det han skrev som galt.
Men, la oss se på hvordan Donne i sine dikt skjulte tema som likekjønnet kjærlighet, orgasme og blasfemi.
Flere typer ekstase
Diktet The Ecstacy kan ved første øyekast virke som et enkelt dikt. Det beskriver en religiøs overbevisning om et liv etter døden. Overskriften henviser til ekstasen over å bli gjenfødt ved Guds si
