Fagpressenytt

Nå er Ivar Hoff blitt pensjonist og studentene ved Det medisinskodontologiske fakultet ved Universitet i Bergen har mistet en av de mest populære lærerne. Hans kolleger har behørig takket av en fagperson som gjennom et langt virke har gitt odontologisk dannelse et ansikt.

Vi møter Ivar Hoff en mandag kveld ved inngangen til det nye odontologibygget ved Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) ved Universitetet i Bergen. Ulastelig kledd i brunfarget tweedjakke med hvit skjorte og en perfekt knyttet sløyfe ved snippen. Den pensjonerte universitetslæreren, eller overtannlege ved Seksjon for periodonti, som var hans rette tittel inntil 31. desember 2016, er i sluttfasen med å rydde kontoret sitt. Dét tar sin tid. Selv om kontoret er fra 2012, har Ivar samlet mangt og mye på de over 40 årene han har vært tilknyttet odontologen. Vi kommer tilbake til Ivar Hoffs samlerglede og -interesse. For la oss starte med begynnelsen: Hvorfor ble han tannlege?

- Det var langt på vei tilfeldigheter som avgjorde yrkesvalget. Det er ikke slik at jeg hadde et brennende ønske fra barnsben av å skulle bli tannlege når jeg ble stor. Etter artium skulle jeg faktisk begynne på arkitektstudiet ved det som den gang het Norges tekniske høyskole (NTH) i Trondheim. Men med kjæreste i Bergen ble tanken på flere års landflyktighet i Trondheim for tung, så jeg takket nei og begynte på psykologistudiet her i stedet for. Selv om jeg er opptatt av mennesker og synes psykologifaget er interessant hoppet jeg av psykologien og søkte om plass på tannlegestudiet. Jeg skal ikke underslå at jeg nok ble inspirert til dette av min den gang tilkommende svigerfar som var tannlege. Jeg ble immatrikulert ved Det odontologiske fakultet i 1967, og det er et valg jeg ikke har angret på en eneste dag!

Om det var hustegninger eller tegning og maling generelt som fikk Hoff til å tenke på arkitektstudiet skal forbli usikkert, men helt sikkert er det at han aldri har lagt bort hverken tegnesaker eller hangen til å uttrykke seg på papir og lerret. Gjennom årene har Ivar Hoff bidratt med talløse tegninger og også mer vitenskapelige illustrasjoner. For ikke å glemme logoer, blant annet til BTF og til NTFs landsmøter i Bergen.

- Jeg har alltid likt å tegne og male, men jeg har også likt å tegne hus. Det er mulig dette ligger litt i familien: Min ene datter er utdannet arkitekt, sier Ivar Hoff med et smil.

I 1972 tok Ivar Hoff sin siste eksamen på embetsstudiet i odontologi som tannlegeutdanningen var den gang. Allerede tre år etter eksamen startet han på spesialistutdanningen i periodonti.

- Jeg fikk et meget godt tips om at det var en ledig plass for en kandidat som ville spesialisere seg innen periodonti. Til stillingen hørte det med å fungere som instruktørtannlege. Dermed fikk jeg en tredjedels stilling ved fakultetet. Og så ble det til at jeg fortsatte her, i tillegg til at jeg hele tiden har hatt min egen tannlegepraksis i Bergen.«

- For en som ikke er tannlege fremstår periodonti som et nokså stort fagområde om man sammenlikner med endodonti. Hva var det som gjorde at du lot deg fasinere av tannløsningssykdom?«

Hoff ler litt og trekker på det: - Jeg er ikke sikker på om alle vil være enige med deg i innledningen til spørsmålet, men årsaken til at jeg valgte periodonti er nok også tilfeldig. Jeg kunne faktisk like gjenre blitt protetiker. Når jeg likevel valgte periodonti har det sin forklaring i et ønske om å bidra til at folk kan beholde tannsettet hele livet. Tannfestet