Avdekket grove mangler
Utgangspunktet for min kronikk var en serie i Aftenposten der det ble avdekket grove mangler i sykepleieres praktiske ferdigheter. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Lisbeth Normann hadde én løsning: flere mastere. Det var da jeg steilet. Kritikken dreide seg i for seg ikke om hvorvidt det skulle skrives mastere eller ei - eller at sykepleie ikke skal bedrive forskning. Den dreide seg om det departementale presset om stadig mer teoretisering, uten å sikre nivået på teorien - som speiles i lærebøkene. Jeg etterlyste kort og godt en kvalitetssikring av profesjonsstudiene, der verken teori eller praksis nå synes å holde mål.
Fra politisk hold har tausheten vært rungende. Gleden var derfor stor da det i høst ble annonsert at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skulle besøke skolen. Han skulle snakke direkte til oss studenter om nettopp kvaliteten i høyere utdannelse - hentet fra stortingsmeldingen som foreligger i disse dager.
Mumlende høgskolelektor
Som en slags oppvarming skulle en høyskolelektor gi oss et innblikk i hva begrepet kvalitet egentlig betyr. Kvalitet, mumlet den uinspirerte lektoren, kommer av latin qualitas, som betyr egenskap og kommer av qualis, av hvilket slag, etc. etc. Hans forelesning var en direkte opplesning fra powerpointen, som igjen, viste det seg da jeg sjekket, var en direkte avskrift fra Wikipedia. Seansen gjorde det mer enn åpenbart at her trengs en kvalitetsreform.
Smørblid minister
Forventingene var derfor skyhøye da en smørblid og selvsikker minister kom feiende inn. Også han med en powerpoint, med et imponerende design. I tre kvarter bedøvet han oss med diffuse ord som utfordringer, endringer, kvalitetskultur, digital fremtid, ambisjoner, integrering, innovasjon, samspill Like søvndyssende som de var intetsigende - og som hentet ut fra en av våre ulne lærebøker. Illustrert med bilder av lykkelige unge mennesker stirrende mot en lysende fremtid - kvalitetssikret av Røe Isaksen og co.
Da seansen var over, satt vi student