Sykepleien
23.03.2017
Traumatiserte mennesker trenger hjelp til å forholde seg til hele seg. Det gjelder både behov for nærhet og omsorg, men også å holde avstand til andre, skriver Arne Blindheim.
På www.sykepleien.no 6. mars skriver psykiatrisk sykepleier Kathrine Benedicte Larsen en sikkert velment fagartikkel om å Få pasienten ut av offerrollen, med fokus på emosjonelt ustabil personlighetsfortyrrelse. Larsen beskriver en viktig side hos en del mennesker som får denne diagnosen, og forståelsen og beskrivelsen er også velkjent fra en del miljøer innenfor psykisk helsevern. Imidlertid mangler denne forståelsen og praksisen etter min mening både dybde og helhet, og kan derfor slå svært uheldig ut.
Les merEn indre fragmentert verden
En utdypende forståelse av dynamikken som Larsen beskriver vil sprenge rammene i denne sammenheng, slik at dette blir kun en kort gjennomgang. Det er nokså velkjent, og forfatter er også inne på dette, at de aller fleste mennesker som får den omtalte diagnosen har vært utsatt for omfattende traumatiske opplevelser i oppvekst, i form av seksuelle overgrep, vold og neglisjering. Den vanlige dynamikken som utvikles med slike erfaringer, er at en får en indre fragmentert verden, der en del av en selv prøver å late som ingenting da en ikke klarer å ta den vonde virkeligheten inn