Allergi i Praksis
08.06.2017
Barn er følsomme for inneklimaforurensninger Barn tilhører sårbare/følsomme grupper mht. eksponering for luftforurensninger (1). Årsaken til dette skyldes i stor grad aldersbetingede forskjeller i hvordan fremmedstoffer tas opp i bl.a.
lunger, via huden og tarm, fordeles i kroppen, tas opp i cellene, lagres, omdannes og utskilles fra kroppen (2-4). Barn, spesielt de minste, puster også inn mer luft i forhold til kroppsvekt, har større grad av hånd-til-munn kontakt og er generelt dårligere til å unngå eksponeringssituasjoner sammenliknet med voksne. Dette er faktorer som øker den relative eksponeringen for luft- og støvbårne forbindelser. Høyere inntak/eksponering (f.eks. sedimentert støv) på grunn av spesifikke eksponeringsmønstre (f.eks. hånd-til-munn aktivitet hos barn) kan også bidra til økt helserisiko. Videre har man sett effekter på lungefunksjonen hos barn ved lavere konsentrasjoner av enkelte luftforurensninger i uteluft enn de som gir effekter hos voksne. Dette underbygger en høyere mottakelighet hos barn (5).
Luftforurensning kan forårsake luftveisplager og føre til utvikling eller forverring av luftveissykdommer, inkludert hoste, bronkitt og astma (5). Effekter på lungene i barndommen vil kunne vedvare gjennom oppveksten og kan også ha betydning for lungefunksjon i voksen alder. For eksempel synes astma i barnealder å øke risiko for å utvikle kols senere i livet (6, 7). Reduksjon av risikofaktorer som kan utløse eller forverre astmasykdom hos barn, vil derfor trolig også kunne bidra til å forebygge kols.
Inneklimaforhold i norske skoler og barnehager - hva vet vi?
Svært mange skoler i Norge har et dårlig inneklima på grunn av manglende vedlikehold. Dette er beskrevet i flere rapporter, sist i Arbeidstilsynets rapport «Inneklima i norske skoler. Hovedfunn 2011-2012» (8). Nesten halvparten (46 %) av skolene var ikke godkjente etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. I mange av tilsynene ble det avdekket at kommunen ikke har gjennomført tiltak der det var gitt godkjenning på vilkår. Mange hadde heller ikke fulgt opp rapporter etter tilsyn gjennomført av Miljørettet helsevern (MHV).
Mange av skolene hadde eller hadde hatt problemer med vannlekkasjer og/eller fuktproblematikk. I alt 51 % av skolene svarte ja på spørsmålet om det er eller har vært synlig fukt- eller råteskader eller mugglukt i lokalene og om dette var utbedret. Undersøkelsen omfattet 143 kommuner/skoleeiere og 301 skoler. Sviktende forvaltning, drift og vedlikehold var viktigste underliggende årsak til problemene i de mest alvorlige tilfellene der det var til dels omfattende fuktskader. Arbeidstilsynets tilsynsprosjekt 2009-2012 viste at mangelfullt vedlikehold og sviktende HMS-systemer var en vesentlig årsak til dårlig inneklima og fysisk arbeidsmiljø i skolen (8-11). Det har igjen konsekvenser for helse, produktivitet og læring.
Presise helserisikovurderinger vanskelig
Mye av kunnskapen om helseskadelige effekter av inneklima har vi fra store internasjonale befolkningsstudier. Store deler av denne kunnskapen kan overføres til norske forhold. Noe av denne kunnskapen underbygges av eksperimentelle studier, først og fremst i forsøksdyr og celler, men ofte er årsaksmekanismene som ligger bak de helseskadelige effektene mindre kjent. På grunn av manglende kunnskap om årsaksmekanismer og eksponeringsbetingelser (dvs. hvor mye, hvor hyppig, hvor lenge og tidsvindu for eksponering) er det vanskelig å gjøre presise helserisikoberegninger knyttet til inneklima for barn og unge i skoler og barnehager i Norge. Manglende kunnskapsbiter må allikevel ikke forhindre oss fra å gjøre tiltak for å utbedre risikoforhold inne i skoler og barnehager eller i hjemmet.
Helseutfall som kan påvirkes av risikoforhold inne
Dagens kunnskap tilsier at godt inneklima både hjemme og på skolen/ barnehagen har stor betydning for helse og trivsel for barn og unge. Flere studier har vist at uheldige inneklimaforhold knyttet til ventilasjon, temperatur og belysning i skoler og barnehager, kan påvirke skoleprestasjoner og arbeidsevne. Fra epidemiologisk og toksikologisk/medisinsk forskning vet vi at risikoforhold knyttet til kjemisk og biologisk forurensning inne, kan medføre fare for uønskede helseutfall.
Eksempler på slike risikoforhold er fuktproblemer og muggvekst, kilder til flyktige organiske forbindelser, partikkelforurensning, radon og allergener. Helseplagene synes særlig å være knyttet til hud- og slimhinneirritasjon, hodepine og luktplager, utløsning og/eller forverring av astma, luftveisallergi og luftveisinfeksjoner. Selv om disse sykdommene kan ha andre og/eller sammensatte årsaker, er det mye som tyder på at risikoforhold inne kan bidra til de uønskede helseutfallene hos mange. Det er derfor viktig å forebygge og utbedre de risikoforhold som har sterkest sammenheng med helserisiko i inneklimasammenheng, ikke bare i boligen men også i skoler og barnehager hvor mange barn og unge oppholder seg store deler av dagen.
De siste årene har den samlede kunnskapen knyttet til helseeffekter av fuktskader og muggsopp i inneklimaet sterkere indikert at slike forhold er knyttet opp til utvikling og ikke bare forverring av astma og allergisykdom (12-14).
Det har også kommet økt kunnskap om luftfuktighetens betydning for overlevelse, spredning og sykdomsfremkallende egenskaper hos virus som også kan påvises og spres i innemiljøer (15-17). Eksempelvis er det for influensavirus, coronavirus og RS-virus (som alle gir luftveisinfeksjoner av varierende alvorlighetsgrad) vist at de beholder sine smitteegenskaper betydelig lengre ved en luftfuktighet mellom 20 og 30 %, mens luftfuktighet over 40 % inaktiverer viruspartiklene i løpet av minutter.
Epidemiologiske studier finner en sammenheng mellom ftalatnivåer i innemiljøer og astma/allergi sykdom, men om det fa
Gå til medietLuftforurensning kan forårsake luftveisplager og føre til utvikling eller forverring av luftveissykdommer, inkludert hoste, bronkitt og astma (5). Effekter på lungene i barndommen vil kunne vedvare gjennom oppveksten og kan også ha betydning for lungefunksjon i voksen alder. For eksempel synes astma i barnealder å øke risiko for å utvikle kols senere i livet (6, 7). Reduksjon av risikofaktorer som kan utløse eller forverre astmasykdom hos barn, vil derfor trolig også kunne bidra til å forebygge kols.
Inneklimaforhold i norske skoler og barnehager - hva vet vi?
Svært mange skoler i Norge har et dårlig inneklima på grunn av manglende vedlikehold. Dette er beskrevet i flere rapporter, sist i Arbeidstilsynets rapport «Inneklima i norske skoler. Hovedfunn 2011-2012» (8). Nesten halvparten (46 %) av skolene var ikke godkjente etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. I mange av tilsynene ble det avdekket at kommunen ikke har gjennomført tiltak der det var gitt godkjenning på vilkår. Mange hadde heller ikke fulgt opp rapporter etter tilsyn gjennomført av Miljørettet helsevern (MHV).
Mange av skolene hadde eller hadde hatt problemer med vannlekkasjer og/eller fuktproblematikk. I alt 51 % av skolene svarte ja på spørsmålet om det er eller har vært synlig fukt- eller råteskader eller mugglukt i lokalene og om dette var utbedret. Undersøkelsen omfattet 143 kommuner/skoleeiere og 301 skoler. Sviktende forvaltning, drift og vedlikehold var viktigste underliggende årsak til problemene i de mest alvorlige tilfellene der det var til dels omfattende fuktskader. Arbeidstilsynets tilsynsprosjekt 2009-2012 viste at mangelfullt vedlikehold og sviktende HMS-systemer var en vesentlig årsak til dårlig inneklima og fysisk arbeidsmiljø i skolen (8-11). Det har igjen konsekvenser for helse, produktivitet og læring.
Presise helserisikovurderinger vanskelig
Mye av kunnskapen om helseskadelige effekter av inneklima har vi fra store internasjonale befolkningsstudier. Store deler av denne kunnskapen kan overføres til norske forhold. Noe av denne kunnskapen underbygges av eksperimentelle studier, først og fremst i forsøksdyr og celler, men ofte er årsaksmekanismene som ligger bak de helseskadelige effektene mindre kjent. På grunn av manglende kunnskap om årsaksmekanismer og eksponeringsbetingelser (dvs. hvor mye, hvor hyppig, hvor lenge og tidsvindu for eksponering) er det vanskelig å gjøre presise helserisikoberegninger knyttet til inneklima for barn og unge i skoler og barnehager i Norge. Manglende kunnskapsbiter må allikevel ikke forhindre oss fra å gjøre tiltak for å utbedre risikoforhold inne i skoler og barnehager eller i hjemmet.
Helseutfall som kan påvirkes av risikoforhold inne
Dagens kunnskap tilsier at godt inneklima både hjemme og på skolen/ barnehagen har stor betydning for helse og trivsel for barn og unge. Flere studier har vist at uheldige inneklimaforhold knyttet til ventilasjon, temperatur og belysning i skoler og barnehager, kan påvirke skoleprestasjoner og arbeidsevne. Fra epidemiologisk og toksikologisk/medisinsk forskning vet vi at risikoforhold knyttet til kjemisk og biologisk forurensning inne, kan medføre fare for uønskede helseutfall.
Eksempler på slike risikoforhold er fuktproblemer og muggvekst, kilder til flyktige organiske forbindelser, partikkelforurensning, radon og allergener. Helseplagene synes særlig å være knyttet til hud- og slimhinneirritasjon, hodepine og luktplager, utløsning og/eller forverring av astma, luftveisallergi og luftveisinfeksjoner. Selv om disse sykdommene kan ha andre og/eller sammensatte årsaker, er det mye som tyder på at risikoforhold inne kan bidra til de uønskede helseutfallene hos mange. Det er derfor viktig å forebygge og utbedre de risikoforhold som har sterkest sammenheng med helserisiko i inneklimasammenheng, ikke bare i boligen men også i skoler og barnehager hvor mange barn og unge oppholder seg store deler av dagen.
De siste årene har den samlede kunnskapen knyttet til helseeffekter av fuktskader og muggsopp i inneklimaet sterkere indikert at slike forhold er knyttet opp til utvikling og ikke bare forverring av astma og allergisykdom (12-14).
Det har også kommet økt kunnskap om luftfuktighetens betydning for overlevelse, spredning og sykdomsfremkallende egenskaper hos virus som også kan påvises og spres i innemiljøer (15-17). Eksempelvis er det for influensavirus, coronavirus og RS-virus (som alle gir luftveisinfeksjoner av varierende alvorlighetsgrad) vist at de beholder sine smitteegenskaper betydelig lengre ved en luftfuktighet mellom 20 og 30 %, mens luftfuktighet over 40 % inaktiverer viruspartiklene i løpet av minutter.
Epidemiologiske studier finner en sammenheng mellom ftalatnivåer i innemiljøer og astma/allergi sykdom, men om det fa
