Bedre Skole
25.11.2016
En utredning viser at de fleste lærere bruker et annet repertoar av arbeidsmetoder når de underviser fellesfagklasser i yrkesfag enn det de bruker i studiespesialiserende klasser. Yrkesretting kan øke gjennomføringsgraden når en dyktig lærer klarer å gjøre undervisningen relevant. Men med mislykkede forsøk på yrkesretting risikerer man bare å gjøre vondt verre for de svakeste elevene.
Trøndelag Forskning og Utvikling og NTNU Samfunnsforskning har gjort en utredning og analyse av hvordan yrkesretting praktiseres i norske videregående skoler i perioden 2012-2014. Oppdraget fikk vi fra Kunnskapsdepartementet, og funn og kunnskap fra prosjektet er aktivt tatt i bruk i forbindelse med utvikling og gjennomføring av det nasjonale prosjektet Fellesfag-Yrkesretting-Relevans (FYR). (FYR-prosjektet er beskrevet i denne utgaven av Bedre Skole (Christiansen og Fjeld 2016). Utredningen vår var likevel ikke direkte knyttet til FYR, men besto i å lage en kunnskapsstatus om faktisk praktisering av yrkesretting og relevans i fellesfagene.
Tidligere forskning om yrkesretting
Da vi startet dette arbeidet med å se på tidligere forskning om yrkesretting og relevans i fellesfagene, fant vi relativt lite materiale (Stene, Haugset og Iversen 2014). Mye av det som fantes av norsk forskning, var dessuten casestudier og arbeider av mer teoribyggende karakter, som ga liten oversikt over praktisering av yrkesretting i nasjonal sammenheng. Men en del fellestrekk gikk igjen på tvers av studier, rapporter, bøker og artikler:
• Yrkesretting er et begrep som forstås og praktiseres på flere ulike måter.
• •
Skoleledelsen og organiseringen av lærernes hverdag og arbeidssituasjon har stor betydning.
Det er likevel læreren som til syvende og sist «står med handa på roret» og skal yrkesrette. Både skoleledelsen, timeplanen, opplevelsen av elevene behov, forholdet til eget og andres fag, didaktiske ferdigheter og føringer i læreplaner påvirker resultatet.
Det er krevende å lære av internasjonal forskning når det gjelder yrkesretting. Dette er både fordi «yrkesretting» er et norsk begrep tilpasset måten vi har organisert yrkesfagopplæringen på, og fordi enhver tilpasning av undervisning skjer i en bestemt politisk og institusjonell kontekst som sjelden er lik fra land til land. I Norge har yrkesfaglig videregående opplæring flere mer eller mindre uttalte mål: Yrkesfagopplæringen skal sørge for faglært, konkurransedyktig arbeidskraft til en rekke yrker i mange sektorer og bransjer. Samtidig skal den skolebaserte delen av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene også gi elevene mulighet til å kvalifisere seg til høyere utdanning uten tidstap, ved å ta påbyggingsåret etter vg2. Å redusere frafall og få størst mulig andel av ungdomskullene gjennom videregående opplæring er et mål for hele utdanningssystemet. Likevel - siden elevene gjennom søking sorterer seg selv mellom studieforberedende fag og yrkesfag etter karakterer fra grunnskolen, bærer yrkesfagopplæringen også hovedtyngden av ansvaret for dette målet. Målene i dette «måltriangelet» er ikke nødvendigvis inkompatible, men det er likevel vanskelig å optimalisere undervisningen mot hvert enkelt av dem uten at det går på bekostning av minst ett av de to andre. Dette er det pedagogiske dilemmaet blant andre fellesfaglæreren står overfor i sitt daglige virke, og som yrkesrettingen også skal plasseres inn i.
Slik valgte vi å gjøre det
Vi brukte kunnskapen fra litteraturgjennomgangen som utgangspunkt for empiriske studier ved norske videregående skoler. Vi valgte en undersøkelsesmodell som så på helheten og samspillet mellom skoleledelse, fellesfag- og yrkesfaglærere og elever og på yrkesrettingens plass i dette (Iversen, Haugset, Wendelborg, Martinsen, Røe, Nossum og Stene 2014). Et alternativ ville vært å konsentrere seg om fellesfaglæreren og hans/ hennes møte med elevene, men fra tidligere forskning ble det klart at samspillet og spesielt skoleledelsens tilrettelegging var viktig. Dermed fikk prosjektet mer karakter av et «oversiktsbilde» enn et «dypdykk» i de enkelte delene av systemet rundt yrkesrettingen. I ettertid angrer vi på at en viktig gruppe, yrkesfaglærerne, ikke har kommet direkte til orde i undersøkelsen. Dette er en svakhet ved materialet, som blant annet skyldtes begrensede ressurser i prosjektet.
Detaljer rundt metode, datainnsamling og analyser kan leses i rapporter som er tilg
Gå til medietTidligere forskning om yrkesretting
Da vi startet dette arbeidet med å se på tidligere forskning om yrkesretting og relevans i fellesfagene, fant vi relativt lite materiale (Stene, Haugset og Iversen 2014). Mye av det som fantes av norsk forskning, var dessuten casestudier og arbeider av mer teoribyggende karakter, som ga liten oversikt over praktisering av yrkesretting i nasjonal sammenheng. Men en del fellestrekk gikk igjen på tvers av studier, rapporter, bøker og artikler:
• Yrkesretting er et begrep som forstås og praktiseres på flere ulike måter.
• •
Skoleledelsen og organiseringen av lærernes hverdag og arbeidssituasjon har stor betydning.
Det er likevel læreren som til syvende og sist «står med handa på roret» og skal yrkesrette. Både skoleledelsen, timeplanen, opplevelsen av elevene behov, forholdet til eget og andres fag, didaktiske ferdigheter og føringer i læreplaner påvirker resultatet.
Det er krevende å lære av internasjonal forskning når det gjelder yrkesretting. Dette er både fordi «yrkesretting» er et norsk begrep tilpasset måten vi har organisert yrkesfagopplæringen på, og fordi enhver tilpasning av undervisning skjer i en bestemt politisk og institusjonell kontekst som sjelden er lik fra land til land. I Norge har yrkesfaglig videregående opplæring flere mer eller mindre uttalte mål: Yrkesfagopplæringen skal sørge for faglært, konkurransedyktig arbeidskraft til en rekke yrker i mange sektorer og bransjer. Samtidig skal den skolebaserte delen av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene også gi elevene mulighet til å kvalifisere seg til høyere utdanning uten tidstap, ved å ta påbyggingsåret etter vg2. Å redusere frafall og få størst mulig andel av ungdomskullene gjennom videregående opplæring er et mål for hele utdanningssystemet. Likevel - siden elevene gjennom søking sorterer seg selv mellom studieforberedende fag og yrkesfag etter karakterer fra grunnskolen, bærer yrkesfagopplæringen også hovedtyngden av ansvaret for dette målet. Målene i dette «måltriangelet» er ikke nødvendigvis inkompatible, men det er likevel vanskelig å optimalisere undervisningen mot hvert enkelt av dem uten at det går på bekostning av minst ett av de to andre. Dette er det pedagogiske dilemmaet blant andre fellesfaglæreren står overfor i sitt daglige virke, og som yrkesrettingen også skal plasseres inn i.
Slik valgte vi å gjøre det
Vi brukte kunnskapen fra litteraturgjennomgangen som utgangspunkt for empiriske studier ved norske videregående skoler. Vi valgte en undersøkelsesmodell som så på helheten og samspillet mellom skoleledelse, fellesfag- og yrkesfaglærere og elever og på yrkesrettingens plass i dette (Iversen, Haugset, Wendelborg, Martinsen, Røe, Nossum og Stene 2014). Et alternativ ville vært å konsentrere seg om fellesfaglæreren og hans/ hennes møte med elevene, men fra tidligere forskning ble det klart at samspillet og spesielt skoleledelsens tilrettelegging var viktig. Dermed fikk prosjektet mer karakter av et «oversiktsbilde» enn et «dypdykk» i de enkelte delene av systemet rundt yrkesrettingen. I ettertid angrer vi på at en viktig gruppe, yrkesfaglærerne, ikke har kommet direkte til orde i undersøkelsen. Dette er en svakhet ved materialet, som blant annet skyldtes begrensede ressurser i prosjektet.
Detaljer rundt metode, datainnsamling og analyser kan leses i rapporter som er tilg
