Demens & Alderspsykiatri
07.12.2016
De siste årene har det vært en internasjonal og nasjonal satsing på dagaktivitetstilbud til personer med demens (1-4). Å prøve ut gode modeller for slike dagaktivitetstilbud og øke antall plasser var et satsingsområde i Demensplan 2015 gjennom arbeidet med «Utviklingsprogram om dagaktivitetstilbud og avlastningsordninger for personer med demens». Dette arbeidet har gitt betydelig økning av antall
...plasser. Dagaktivitetstilbud - en viktig satsing I 2014 hadde om lag 17 prosent av hjemmeboende personer med demens i Norge et dagaktivitetstilbud, mot kun 9,3 prosent i 2010 (1, 5). Utviklingsprogrammet avdekket både styrke og svakheter ved dagaktivitetstilbudene, og konkluderte med klare anbefalinger om tilbudets organisering og innhold. Tilbudet bør være åpent minimum seks timer per dag og ha åpent også i ferier. Aktivitetene bør planlegges ut fra målgruppens behov. I tillegg avdekket utviklingsprogrammet områder som bør videreutvikles og kvalitetssikres, dette gjelder spesielt tiltak som støtter pårørende (3).
Selv om økningen i antall plasser har vært stor og anbefalingene er tydelige, beskrives dagtilbud fortsatt som «Det manglende mellomledd i omsorgskjeden», og satsingen på dagaktivitetstilbud forsetter derfor i Demensplan 2020. Dagaktivitetstilbud skal stimulere og aktivisere hjemmeboende personer med demens i tillegg skal det bidra til nødvendig avlastning for de nærmeste pårørende. Planen beskriver også en satsing på «Fleksible og differensierte aktivitets- og avlastningstilbud» der tilbudene skal tilpasses den enkeltes behov og tilbys til rett tid (5). For at dette målet skal nås må vi forstå hvordan dagaktivitetstilbud virker inn både på pasientenes og pårørendes behov.
En må stille spørsmål om dagaktivitetstilbud slik de er per i dag dekker behov hos pårørende for fleksible og differensierte tilbud for støtte og avlastning.
En deltaker på et dagaktivitetstilbud kan defineres som pasient eller bruker, avhengig av om tjenesten er definert og gitt som en helseog omsorgstjeneste for den enkelte eller ikke.
Vi vil her for enkelthets skyld bruke pasientbegrepet når vi omtaler personer med demens som er på et dagaktivitetstilbud.
Dagaktivitetstilbud som støtte og avlastning for pårørende Sykdommer som fører til demens gir store utfordringer, ikke bare for dem som har demens, men også for pårørende. Etter hvert som symptomene utvikler seg trenger personen støtte og hjelp til ulike aktiviteter i dagliglivet (ADL). Det fører til en økt belastning hos pårørende, og personen med demens får etter hvert behov for profesjonell hjelp. Pårørendes opplevelse av sin situasjon varierer ut fra både indre og ytre faktorer som for eksempel egen helse eller sykdomsgrad og symptomer hos personen med demens. Det å bo sammen med personen med demens er også forbundet med mer stress blant annet fordi pårørende da ofte må være på vakt hele døgnet (6).
Dagaktivitetstilbud er altså ment å være både et aktivitetstilbud for personen med demens og et avlastningstilbud for pårørende.
Rapporter fra utviklingsprogrammet viser at dagaktivitetstilbud også i Norge gir pårørende en reell avlastning og letter deres livssituasjon (3). Forskning viser at dagaktivitetstilbud gir pårørende et pusterom i hverdagen og en støtte i omsorgsrollen, noe som kan oppleves avlastende.
Denne avlastningen kan redusere opplevelsen av belastning og øke deres motivasjon til å gi omsorg på følgende måter:
1) Dagaktivitetstilbud gir alenetid som pårørende kan bruke til å arbeide uforstyrret, hvile eller gjøre andre oppgaver (7-9).
2) Dagaktivitetstilbud kan redusere atferdsproblemer og behovet for ADL-assistanse hos personen med demens. Her er studiene små og få og resultatene usikre og sprikende (8, 10).
3) Dagaktivitetstilbud kan redusere omsorgskrav, stress, depresjon og øke trivselen hos på-rørende (7, 11, 12). Her er det også sprikende og usikre forskningsresultater.
4) Dagaktivitetstilbud øker pårørendes motivasjon til å gi omsorg og utsetter derfor behovet for heldøgns omsorg. Dette forutsetter at tilbudet gir pårørende støtte og informasjon om demens med den hensikt å redusere omsorgsrelatert stress (9, 11, 13-15).
På bakgrunn av denne forskningen kan vi ikke trekke noen klare konklusjoner, det er derfor behov for mer forskning (4). Rapporten fra utviklingsprogrammet understøtter også behovet for mer kunnskap om hvordan vi kan møte pårørendes behov. Vi gjennomførte derfor en kvalitativ intervjustudie der målet var å øke kunnskapen om hvordan dagaktivitetstilbud tilrettelagt for personer med demens kan ivareta pårørendes behov for støtte og a
Gå til medietSelv om økningen i antall plasser har vært stor og anbefalingene er tydelige, beskrives dagtilbud fortsatt som «Det manglende mellomledd i omsorgskjeden», og satsingen på dagaktivitetstilbud forsetter derfor i Demensplan 2020. Dagaktivitetstilbud skal stimulere og aktivisere hjemmeboende personer med demens i tillegg skal det bidra til nødvendig avlastning for de nærmeste pårørende. Planen beskriver også en satsing på «Fleksible og differensierte aktivitets- og avlastningstilbud» der tilbudene skal tilpasses den enkeltes behov og tilbys til rett tid (5). For at dette målet skal nås må vi forstå hvordan dagaktivitetstilbud virker inn både på pasientenes og pårørendes behov.
En må stille spørsmål om dagaktivitetstilbud slik de er per i dag dekker behov hos pårørende for fleksible og differensierte tilbud for støtte og avlastning.
En deltaker på et dagaktivitetstilbud kan defineres som pasient eller bruker, avhengig av om tjenesten er definert og gitt som en helseog omsorgstjeneste for den enkelte eller ikke.
Vi vil her for enkelthets skyld bruke pasientbegrepet når vi omtaler personer med demens som er på et dagaktivitetstilbud.
Dagaktivitetstilbud som støtte og avlastning for pårørende Sykdommer som fører til demens gir store utfordringer, ikke bare for dem som har demens, men også for pårørende. Etter hvert som symptomene utvikler seg trenger personen støtte og hjelp til ulike aktiviteter i dagliglivet (ADL). Det fører til en økt belastning hos pårørende, og personen med demens får etter hvert behov for profesjonell hjelp. Pårørendes opplevelse av sin situasjon varierer ut fra både indre og ytre faktorer som for eksempel egen helse eller sykdomsgrad og symptomer hos personen med demens. Det å bo sammen med personen med demens er også forbundet med mer stress blant annet fordi pårørende da ofte må være på vakt hele døgnet (6).
Dagaktivitetstilbud er altså ment å være både et aktivitetstilbud for personen med demens og et avlastningstilbud for pårørende.
Rapporter fra utviklingsprogrammet viser at dagaktivitetstilbud også i Norge gir pårørende en reell avlastning og letter deres livssituasjon (3). Forskning viser at dagaktivitetstilbud gir pårørende et pusterom i hverdagen og en støtte i omsorgsrollen, noe som kan oppleves avlastende.
Denne avlastningen kan redusere opplevelsen av belastning og øke deres motivasjon til å gi omsorg på følgende måter:
1) Dagaktivitetstilbud gir alenetid som pårørende kan bruke til å arbeide uforstyrret, hvile eller gjøre andre oppgaver (7-9).
2) Dagaktivitetstilbud kan redusere atferdsproblemer og behovet for ADL-assistanse hos personen med demens. Her er studiene små og få og resultatene usikre og sprikende (8, 10).
3) Dagaktivitetstilbud kan redusere omsorgskrav, stress, depresjon og øke trivselen hos på-rørende (7, 11, 12). Her er det også sprikende og usikre forskningsresultater.
4) Dagaktivitetstilbud øker pårørendes motivasjon til å gi omsorg og utsetter derfor behovet for heldøgns omsorg. Dette forutsetter at tilbudet gir pårørende støtte og informasjon om demens med den hensikt å redusere omsorgsrelatert stress (9, 11, 13-15).
På bakgrunn av denne forskningen kan vi ikke trekke noen klare konklusjoner, det er derfor behov for mer forskning (4). Rapporten fra utviklingsprogrammet understøtter også behovet for mer kunnskap om hvordan vi kan møte pårørendes behov. Vi gjennomførte derfor en kvalitativ intervjustudie der målet var å øke kunnskapen om hvordan dagaktivitetstilbud tilrettelagt for personer med demens kan ivareta pårørendes behov for støtte og a
