31. mars i år la Regjeringen fram Stortingsmelding 25 om humaniora i Norge. Meldingen er det første politiske dokumentet som gjennomgår humaniorafeltet i sin helhet. Kjønnsforskningen blir ikke behandlet som et eget område, men meldingen påpeker at kjønnsbalanse i forskning er viktig for forskningens kvalitet og relevans, og at et kjønns- og mangfoldsperspektiv i forskningen kan bidra til bedre resultater.
- Meldingen konkluderer med at det hovedsakelig står bra til med norsk humaniora, men at humanistisk forskning i større grad må relatere seg til de store samfunnsutfordringene, sier Johannes Waage Løvhaug i avdeling for humaniora og samfunnsvitenskap i Forskningsrådet. Han er prosjektleder for oppfølging av stortingsmeldingen.
Det viktigste er å åpne opp for humaniora gjennom programplanene.
Løvhaug ser et stort potensial i at humanistisk forskning involverer seg sterkere i disse samfunnsutfordringene, definert som integrering, migrasjon og konflikt, teknologiskiftene, samt klima og miljø.
Humaniora må inn i flere programmer
- Forskningsrådet har også fått en klar bestilling om å integrere humanistisk forskning bedre i programmene våre enn det vi har klart hittil, forteller Løvhaug.
Johannes Waage Løvhaug følger opp Stortingsmeldingen i Forskningsrådet. Foto: NFR
- Vi har sett på hva pengene har gått til, og gjennomgangen bekrefter at humanistisk forskning hovedsakelig finansieres gjennom åpne arenaer som FRIHUMSAM og SFF, samt grunnforskningsprogrammet SAMKUL. Humaniora er lite til stede i de store tematiske satsingene.
- Hva vil dere gjøre for å integrere humanistisk forskning i programmer rettet mot de store samfunnsutfordringene?
- Det viktigste er å åpne opp for humaniora gjennom programplanene, ved at vi etterspør humanistiske perspektiver der det er relevant, sier Løvhaug.
- Vi må også se på utlysningstekstene og sørge for at ordlyden gjør det relevant for humanistiske forskere å søke. Og vi må se på hvem som sitter i besluttende organer. Det er for eksempel viktig at humanister er representert i programstyrene.
I tillegg vil Forskningsrådet jobbe for flere møteplasser som inkluderer humanister.
- Det er viktig at de humanistiske fagene får bidra med det de er gode på, som studier av språk, kulturelle forutsetninger og historiske fenomener. Dette er viktige knagger å henge forskning på