- September 2015 før kommunevalget: MDG, SV og Ap går ut mot salget av Hauskvartalet på grunn av reguleringsplanen for området som krever byøkologisk og helhetlig utvikling av kvartalet.
- Februar 2015: Styret i Oslo Arkitektforening sender et åpent brev til Bystyret og argumenterer mot salg.
- Desember 2015: Det rødgrønne byrådet går inn for salg av Hauskvartalet.
- Mai 2016: Bystyret i Oslo vedtar å selge Hauskvartalet.
- August 2016: Urbanium overtar eiendommene og igangsetter medvirkningsprosess.
- September 2016: Hausmania har kommunikasjon med Urbanium og formidler følgende: For styret ved Hausmania er det umulig å gå inn en prosess som har som intensjon å rive Hausmannsgate 40.
- Desember 2016: Urbanium sender brev med trussel om utkastelse til beboerne i Hausmannsgate 40.
- Januar 2017: Lent overtar medvirkningsprosessen og arrangerer et møte 12. januar, hvor beboere i Haumannsgate 40 deltar.
- Desember 2016: Urbanium inviterer til parallelloppdrag for de bebodde delene av Hauskvartalet. Kontorene er Arkitektkontoret Gasa, Asplan Viak, Enerhaugen Arkitektkontor og team bestående av Dyrvik Arkitekter, Bollinger + Grohmann og SLA.
- Januar 2017: Urbanium trekker kravet om utkastelse av beboerne.
- Mars 2017: Fire bidrag presenteres på åpent medvirkningsmøte.
Eiendomsutvikleren Urbanium inviterte i vinter til parallelloppdrag for boligene i Hauskvartalet. De inviterte var Arkitektkontoret Gasa, Asplan Viak, Enerhaugen Arkitektkontor og et team bestående av Dyrvik Arkitekter, Bollinger + Grohmann og SLA. Bidragene ble presentert på et åpent medvirkningsmøte 9. mars i regi av Lent og er tilgjengelige på Urbaniums sider. Arkitektnytt samlet de fire kontorene til gruppeintervju et par timer før møtet.
Til stede: Arkitektkontoret Gasa: Willy Hagen, Erik Fjermestad Enerhaugen Arkitektkontor: Espen S. Heier Dyrvik Arkitekter: Kristin Osnes, Anders Sølve Ritto, Camilla Molden Asplan Viak: Odd Øverdahl
Arkitektnytt: Reguleringsplanen for hauskvartalet legger føringer for det byøkologiske kulturkvartalet. Medvirkningen skal følge LA21-prinsipper i samarbeid med de som bor der og bruker stedet, og ikke minst skal bygningene ha enkel standard og tilby gunstige rammevilkår for nyetablering av kunstrelaterte virksomheter og boliger. Dette er klare føringer. Hvordan har det vært å jobbe under disse forutsetningene? Espen, Enerhaugen: Kommunedelplanen åpner opp for en høyere utnyttelse av området, siden det er definert som et utviklingsområde. Økt utnyttelse vil gjøre det mulig å bygge rimeligere boliger. Det er jo krav til brukermedvirkning her, det kreves at beboerne er med og sier hva de ønsker seg. Det at de skal kunne ha noe å si der, har gjort det krevende, for det er jo noen ytterpunkter her. Det er Urbanium, som er en utbygger og som vil tjene penger, på den ene siden og de idealistiske brukerne av kvartalet på den andre. Camilla, Dyrvik: Det er en byøkologisk reguleringsplan som ligger til grunn. Og de som bor i kvartalet i dag, representerer en slags nøysomhetskultur. Dette er også en form for bærekraft som skiller seg litt fra bærekraftbegrepet, slik vi jobber med det i bransjen til daglig. Dette er veldig interessant. De har reparert og flikket på H40 i årevis og har kompetanse på å ivareta bomiljøet. Det kan høres romantisk ut, men vi mener det ligger et alvor i den innfallsvinkelen til bærekraft. at man skal klare seg med lite, klare seg med det man har. Espen S. Heier, Enerhaugen Arkitektkontor. Foto: Ivar Winther Arkitektnytt: Denne saken har fått stor oppmerksomhet, også blant folk som ikke bor der eller bruker stedet. Hva er det med Hauskvartalet som gjør at resten av byen blir engasjert? Camilla, Dyrvik: Jeg tror man er redd for å miste et mangfold. Folk er glade i byen sin og ønsker at den skal ha rom for mangfold. Og nettopp Hauskvartalet representerer et miljø man ikke finner andre steder. Jeg tror folk er redde for å miste noe. Anders, Dyrvik: Du ser det med én gang når du kommer igjennom Oslo sentrum, at dette er en enklave eller en oase av noe annerledes. Noe kulturelt som har en dypere rolle enn mange andre ting. Odd, Asplan Viak: Ja, og dette har en verdi, selv om man ikke deltar. Bare det å vite at det er der gir en kvalitet til byen. Arkitektnytt: Så hvilken rolle spiller arkitekturen når man nå skal fikse det opp? Hva kan man gjøre med det materielle for å hindre at dette blir gentrifisert og kliss likt resten av byen? Hvordan stanser man det? Odd, Asplan Viak: Det blir først og fremst spørsmå
