Før 2014 var maksimale innskuddssatser:
5 prosent av lønn mellom 1 og 6 G
8 prosent av lønn mellom 6 og 12 G
Knekkpunktet var da på 6 G (p.t. kr 555 456).
Fra 2014 er maksimale innskuddssatser;
7 prosent av lønn mellom 0 og 7,1 G
25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G
Knekkpunktet er nå 7,1 G (p.t. 657 290 kroner), og bedrifter som hadde en ordning med knekkpunkt på 6 G måtte endre denne senest 1. januar 2017.
Minimumsgrensene for innskudd etter obligatorisk tjenestepensjon er fremdeles 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G.
Det er fra nyttår 2017 ikke lenger tillatt å benytte knekkpunktet på 6 G. Dette knekkpunktet var knyttet opp mot folketrygdmodellen som gjaldt før 2011, som ga en opptjening for lønn opp til 6 G og en noe lavere opptjening for lønn mellom 6 og 12 G 2. Etter 2011 gis det alderspensjon fra folketrygden for lønn opp til 7,1 G. Det kan nevnes at 6 G fremdeles benyttes som et knekkpunkt i folketrygden ved at for eksempel uførepensjon kun gis for lønn opp til 6 G.
Det er ikke mulig å endre innskuddssatsene slik at alle ansatte, uansett lønn, får det samme innskuddet som tidligere dersom det blir benyttet et knekkpunkt i innskuddssatsene i bedriften. Vi vil videre i artikkelen gi noen eksempler på mulige tilpassinger. For enkelhets skyld har vi i eksemplene antatt at bedriften hadde maksimale innskuddssatser etter regelverket før 2014.
Og så minner vi om selvfølgeligheten at høyere innskudd gir høyere pensjon, lavere innskudd gir lavere pensjon.
Endring av knekkpunkt uten å endre innskuddsprosent
I en artikkel vi hadde i Magma 1/2014 nevnte vi at en endring av knekkpunktet for innskuddssatser fra 6 til 7,1 G vil kunne gi lavere pensjon for de med lønn over 6 G.
Figur 1 viser blant annet hvordan en endring i knekkpunkt fra 6 til 7,1 G vil gi lavere innskudd for all lønn over 6 G dersom det gis et innskudd på 5 prosent for lønn mellom 1 G og knekkpunkt, og 8 prosent av lønn mellom knekkpunktet og 12 G. Lavere innskudd betyr at personer med lønn over 6 G vil få en lavere fremtidig pensjon enn forventet ut fra informasjon i pensjonsbevis og annen informasjon de tidligere har fått.
Innskudd fra 0 eller 1 G
Flere bedrifter har i forbindelse med omleggingen endret sine innskuddsprosenter eller har begynt å betale innskudd fra 0 G i stedet for 1 G. I figur 1 vises det hvordan innskuddet blir for forskjellige lønnsnivåer dersom innskuddssatsene beholdes, men det gis innskudd fra første krone. Alle vil da få høyere innskudd enn i dag, men forskjellen blir minst for de høyeste lønningene.
Figur 1 Innskudd 5 og 8 prosent under og over knekkpunktet.
I rapporten Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon utarbeidet av Finansdepartementet 2016 vurderes mulig krav om innbetaling fra første krone. Det er foreløpig ikke foreslått lovendring på dette punktet.
I rapporten er det angitt tall fra Finans Norge som tilsier at i overkant av 10 prosent av medlemmene i innskuddspensjonsordninger hadde fått innskudd/sparing fra første krone per 31.12.2015. Blant medlemmene i ordninger som var tilpasset nye knekkpunkter og innskuddsgrenser har mer enn dobbelt så mange innskudd fra 1 G som fra første kroner. De bedriftene som har innskudd fra første krone har som regel også høye innskuddssatser. Det blir spennende å se ny statistikk per 31.12.2016 når den er klar.
Endring av knekkpunkt og samtidig endring av innskuddsprosent
I tillegg, til, eller som et alternativ til å betale innskudd fra første krone, kan innskuddssatsene endres. Dersom satsen under 7,1 G økes, vil de de med lønn under 7,1 G få økt innskudd. Dersom satsen økes for ansatte med lønn over 7,1 G, så vil det avhenge av lønn og størrelsen på det nye innskuddet om innskuddene blir høyere enn tidligere.
Et innskuddsnivå som treffer både de laveste og de høyeste lønningene slik at det tilsvarer maksimalt innskudd før endring av knekkpunkt, er et på innskudd på 5 prosent av lønn opp til 7,1 G og 8,8 prosent av lønn for lønn mellom 7,1 og 12 G. Innskuddene for lønn mellom 6 og 11 G blir likevel lavere enn i dag for lønn over 6 G, så for ansatte med lønn mellom 6 og 11 G, blir ordningen dårligere.
Effekter for kompensasjoner gitt ved overgang fra ytelsespensjon
Endring i innskuddsprosenter eller innlemmelse av lønn under 1 G i beregning av innskudd, vil kunne gjøre det aktuelt å også vurdere endringer i eventuell kompensasjon som gis til ansatte som har vært med på en omlegging av pensjonsordningen fra en ytelsespensjon.
For ansatte som har vært med på en slik omlegging av pensjonsordningen vil en endring av knekkpunkt, uten endring i innskuddssatsene, være en svikt i forutsetningene for omlegging av pensjonsordningen. I mange tilfeller har det blitt beregnet og gitt en kompensasjon til de ansatte for å gå over på innskuddspensjon, med en forutsetning for knekkpunkt på 6 G for innskuddene.
Det vil derfor være naturlig at bedriften i forbindelse med denne endringen samtidig vurderer om det bør foretas en endring i kompensasjonene som utbetales.
Styringsgruppens rolle ved endret knekkpunkt
Etter innskuddspensjonsloven 2-6 skal bedrifter med mer enn 15 ansatte ha en styringsgruppe som blant annet skal behandle endringer i pensjonsordningen. Endringene som er omtalt i denne artikkelen skal derfor være vurdert av styringsgruppen, så sant bedriften operer med knekkpunkt i innskuddssatsene. Styringsgruppen har ingen beslutningsmyndighet, men skal uttale seg om denne type saker. De ansatte skal være representert i styringsgruppen.
Styringsgruppen for pensjon nevnes her fordi vår erfaring er at svært mange bedrifter ikke har opprettet en slik gruppe, selv om det er mer enn 15 ansatte. Strengt tatt er da pensjonsordningen ikke innenfor skattereglene, med de konsekvensene dette kan ha for både bedriften og de ansatte (de ansatte kan f.eks. i verste fall få skatt på årlig premieinnbetaling).
Dersom slik styringsgruppe ikke er opprettet, er det på ingen måte for sent å opprette en slik gruppe og la den vurdere effekten av den endringen i knekkpunktet for innskudd bedriften eventuelt har gjennomført.
1: G er folketrygdens grunnbeløp, p.t. 92 576 kroner.
2: Dette berører ikke personer født før 1953, og personer født mellom 1953 og 1963 er bare delvis berørt via overgangsregler til ny folketrygd.
Forfattere: Sissel Rødevand, Fredrik Haugen
