BUSKAP
29.05.2017
Når det utvikles ny metodikk eller modellene som ligger til grunn for indeksberegningene forbedres, er det viktig å sjekke om de teoretiske beregningene stemmer med det mjølkeprodusenten opplever i fjøset.
Dette kan gjøres ved noe vi kaller kryssvalidering. Metodikken går ut på at vi «kamuflerer» prestasjonen (fenotypen) på en del kuer, beregner indeksen og ser hvor godt indeksen klarer å spå (predikere) det kua presterer i fjøset, for eksempel mjølkeytelse, fruktbarhetsresultater eller eksteriør. Dette er et uttrykk for sikkerheten på indeksen. Avlsframgangen er en direkte effekt av denne sikkerheten. Arbeidet med å øke sikkerheten på indeksene står derfor helt sentralt i jakten på størst mulig avlsframgang.
Kryssvalidering
I det tidlige arbeidet med genomisk seleksjon (GS), ble alle historiske NRF-okser som var benyttet genotypa, og dette gav et godt grunnlag for å beregne avlsverdier. Den teoretiske forståelsen av GS sier oss at ved å genotype kuer med fenotyper registrert i Kukontrollen vil sikkerheten på indeksene øke. Kostnaden er stor, og spørsmålet er om forbedringene er marginale eller betydelige. I vinter hadde vi genotypet mellom 8 000 og 9 000 kuer. For å finne ut av verdien av dette har vi beregnet indekser med og uten disse kugenotypene. Deretter har vi kryssvalidert indeksene for å se om de bedr
Gå til medietKryssvalidering
I det tidlige arbeidet med genomisk seleksjon (GS), ble alle historiske NRF-okser som var benyttet genotypa, og dette gav et godt grunnlag for å beregne avlsverdier. Den teoretiske forståelsen av GS sier oss at ved å genotype kuer med fenotyper registrert i Kukontrollen vil sikkerheten på indeksene øke. Kostnaden er stor, og spørsmålet er om forbedringene er marginale eller betydelige. I vinter hadde vi genotypet mellom 8 000 og 9 000 kuer. For å finne ut av verdien av dette har vi beregnet indekser med og uten disse kugenotypene. Deretter har vi kryssvalidert indeksene for å se om de bedr