Ved Det kunstfaglige fakultet i Tromsø har vi startet et arbeid for å endre den skjeve kjønnsbalansen vi har i toppstillinger ved musikkutdanningene i Norge. Med midler fra Forskningsrådets Balanseprogram skal vi kartlegge, utforske og påvirke feltet med en konkret målsetting om å bedre kjønnsbalansen. Ubalansen i kunstfeltet er påtakelig også utenfor utdanningssystemet, og årsakene er mange og sammensatte.
Hilde Blix vil endre kjønnsubalansen i akademia. Foto: UiT
Da vi igangsatte prosjektet med et kick-off-seminar for de ansatte ved fakultetet, ble vi konfrontert med påstanden: Jammen, det finns jo ingen kvinnelige. Mangelen på kvinner som spiller enkelte instrumenter, og mangelen på kunnskap om de som faktisk finnes, satte på mange måter fart og retning på tiltakene i Balanse-prosjektet Kjønn og skjønn i kunstfagene. Spesielt viktig ble det å arbeide for en mer rettferdig fordeling av anerkjennelse.
Det de fleste er enige om, er at en gjennomgående kulturendring må til, og at det ikke finns noen enkle løsninger. I tillegg til at det må rekrutteres flere kvinner til toppstillingene i musikkutdanningene, må det jobbes med å synliggjøre de som allerede er svært kompetente i feltet, både i og utenfor akademia. Jeg vil derfor benytte anledningen til å framsnakke framsnakk som et eksplisitt likestillings