Gravplassen
31.03.2017
Skjøtsel av stauder i store anlegg Spørsmål: Vi prosjekterer et anlegg med store arealer med forskjellige stauder.
Angående spørsmål om skjøtsel, lurer jeg på om dere kjenner til anlegg hvor de ikke fjerner planterester fra året før?
Svar:
Dersom ein brukar store stauder med stive stenglar, vert desse gjerne ståande gjennom vinter og vår. Desse bør fjernast, elles vert det veldig uryddig fyrste del av vekstsesongen. I Enköping til dømes, der dei har store areal med stauder, kuttar dei ned plantingane tidleg vår, ved bruk av motorisert ljå. Ein byrjar på toppen av den visna plantinga, og kuttar seg nedover, slik at avklippet vert kutta opp. Avklippet let ein liggja. Det gjev god tilførsle av organisk materiale, og det bør såleis vera unødvendig å tilføra gjødsel. Dette er ein enkel og effektiv metode. Særleg om det er innslag av prydgras i plantinga, kan det vera ein fordel å venta til våren før ein klipper. Prydgraset kan vera dekorativt utover haust og vinter, i tillegg er det sikrare med tanke på overvintring. Nedklipping må skje tidleg vår, før plantene byrjar vegetera, særleg om ein brukar løkar som t.d. krokus og påskeliljer.
Besvart av FAGUS-rådgiver Torunn Hovland Ljone
Tykkelse på jordmasser infisert med lupin
Spørsmål:
Vi skal bygge veg gjennom et område med lupin. I forbindelse med beskrivelse av konkurransegrunnlaget, skal håndtering av jorden beskrives i egne prisbærende poster. For å beregne et realistisk omfang av den jorden vi regner som infisert (m3) - hvor tykt jordlag må vi regne med kan inneholde frøbank?
Svar:
Frøene kommer i de øvre jordlag, så hvis det ikke har vært gravd mye i området bør det holde å skave av så lite som praktisk mulig. 20-30 cm bør egentlig holde for å fjerne frøbank.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Inger Sundheim Fløistad
Norsk gressart som erosjonssikring
Spørsmål:
Har du en norsk "hjemmehørende" gressart eller frøblanding du kan anbefale som etablerer seg kjapt og som kan fungere som erosjonssikring i bratt terreng (helling inntil 1/2)? Jordtykkelsen er noen steder ca 15 cm, mens andre steder ca 50 cm, og varierer fra siltig finsand til lettleire som er lagt oppå steinfylling. Vanning og gjødsling kan være aktuelt for å fremskynde spiringsprosessen. Lokasjonen er langs et elveløp i Vestfold.
Svar:
Vanlig takrør kunne egnet seg, men jeg vet ikke om det er frø å få tak i. Dessuten kan den bli tre meter høy, og det passer kanskje ikke på dette stedet.
Av vanlig grøntanleggsgress ville jeg valgt engkvein. Den spirer raskt fra bittesmå frø og kan vokse ganske fort om den får jevn tilførsel av gjødsel (gjerne ukentlig etter spiring). Ulempen med denne arten er at den etter noen år kan danne en tykk matte dødt gress. Derfor er det fint om den blir slått av og til. Aktuelle sorter er Nor eller Jorvik. Timotei spirer og etablerer seg raskt, og kan også brukes. Dersom rask etablering er veldig viktig, pleier vi å anbefale å så 7 kg bygg som en midlertidig vekst inntil gresset får etablert seg.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Agnar Kvalbein
Les opprinnelig artikkelSvar:
Dersom ein brukar store stauder med stive stenglar, vert desse gjerne ståande gjennom vinter og vår. Desse bør fjernast, elles vert det veldig uryddig fyrste del av vekstsesongen. I Enköping til dømes, der dei har store areal med stauder, kuttar dei ned plantingane tidleg vår, ved bruk av motorisert ljå. Ein byrjar på toppen av den visna plantinga, og kuttar seg nedover, slik at avklippet vert kutta opp. Avklippet let ein liggja. Det gjev god tilførsle av organisk materiale, og det bør såleis vera unødvendig å tilføra gjødsel. Dette er ein enkel og effektiv metode. Særleg om det er innslag av prydgras i plantinga, kan det vera ein fordel å venta til våren før ein klipper. Prydgraset kan vera dekorativt utover haust og vinter, i tillegg er det sikrare med tanke på overvintring. Nedklipping må skje tidleg vår, før plantene byrjar vegetera, særleg om ein brukar løkar som t.d. krokus og påskeliljer.
Besvart av FAGUS-rådgiver Torunn Hovland Ljone
Tykkelse på jordmasser infisert med lupin
Spørsmål:
Vi skal bygge veg gjennom et område med lupin. I forbindelse med beskrivelse av konkurransegrunnlaget, skal håndtering av jorden beskrives i egne prisbærende poster. For å beregne et realistisk omfang av den jorden vi regner som infisert (m3) - hvor tykt jordlag må vi regne med kan inneholde frøbank?
Svar:
Frøene kommer i de øvre jordlag, så hvis det ikke har vært gravd mye i området bør det holde å skave av så lite som praktisk mulig. 20-30 cm bør egentlig holde for å fjerne frøbank.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Inger Sundheim Fløistad
Norsk gressart som erosjonssikring
Spørsmål:
Har du en norsk "hjemmehørende" gressart eller frøblanding du kan anbefale som etablerer seg kjapt og som kan fungere som erosjonssikring i bratt terreng (helling inntil 1/2)? Jordtykkelsen er noen steder ca 15 cm, mens andre steder ca 50 cm, og varierer fra siltig finsand til lettleire som er lagt oppå steinfylling. Vanning og gjødsling kan være aktuelt for å fremskynde spiringsprosessen. Lokasjonen er langs et elveløp i Vestfold.
Svar:
Vanlig takrør kunne egnet seg, men jeg vet ikke om det er frø å få tak i. Dessuten kan den bli tre meter høy, og det passer kanskje ikke på dette stedet.
Av vanlig grøntanleggsgress ville jeg valgt engkvein. Den spirer raskt fra bittesmå frø og kan vokse ganske fort om den får jevn tilførsel av gjødsel (gjerne ukentlig etter spiring). Ulempen med denne arten er at den etter noen år kan danne en tykk matte dødt gress. Derfor er det fint om den blir slått av og til. Aktuelle sorter er Nor eller Jorvik. Timotei spirer og etablerer seg raskt, og kan også brukes. Dersom rask etablering er veldig viktig, pleier vi å anbefale å så 7 kg bygg som en midlertidig vekst inntil gresset får etablert seg.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Agnar Kvalbein