I forrige uke kom ny statistikk om innvandrere i forsknings- og utdanningssektoren. Resultatene viser blant annet at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte i forskning og høyere utdanning, sammenliknet med befolkningen generelt. I tillegg er kvinneandelen høyere blant professorer med innvandrerbakgrunn enn øvrige professorer (29 prosent versus 26 prosent).
Hvorfor det er slik, kan forskerne bak undersøkelsen bare spekulere i, påpeker Hebe Gunnes ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) til kifinfo.no. Hun er hovedforfatter bak arbeidsnotatet som presenterer statistikken. Innholdet er utarbeidet av NIFU i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB).
Gunnes mener en forklaring på den høye andelen kvinnelige professorer med innvandrerbakgrunn, kan være at forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Norge er en attraktiv karrierevei for kvinnelige akademikere fra andre land. Noe som kan skyldes våre gode arbeidsbetingelser og velferdsordninger som gjør en akademisk karriere mulig å kombinere med familieforpliktelser.
Cathrine Egeland, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, påpeker at dette er én mulig forklaring, men at det også finnes faktorer som skyver akademisk arbeidskraft ut av opprinnelseslandene, som økonomisk krise og usikre arbeidsplasser.
Statistikken avdekker behovet for å studere akademia i et større perspektiv, der man tar hensyn til samspillet mellom kjønn, geografisk- og kulturell bakgrunn, og klasse.
Akademia må studeres i et interseksjonelt perspektiv, mener AFI-forsker Cathrine Egeland. (Foto: AFI)
- Mitt poeng er at det akademiske arbeidsmarkedet er blitt globalt. Det økende innslaget av innvandrere i norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner er knyttet til kunnskapsmigrasjon og globalisering. Men hvorfor og på hvilke måter dette skjer og hva konsekvensene vil være av denne utviklingen, bør være gjenstand for forskning snarere enn spek
