Hva skjer innenfor norsk kjønnsforskning? Hva er de forskjellige miljøene mest stolt av i året som har gått, og hvilke prosjekter står for tur i 2017? Kilden har spurt lederne av tre sentrale kjønnsforskningsmiljøer.
Å vente på en ukjent fremtid
Professor Christine M. Jacobsen, leder av Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) ved Universitetet i Bergen kan fortelle at 2016 har vært et godt år for senteret. De har fått et SAMKUL-prosjekt, et Marie Curie-stipend og to nye stipendiater. Jacobsen leder selv det nye prosjektet som inngår i Forskningsrådets SAMKUL-program, og som har tittelen: Å vente på en ukjent fremtid: temporalitet i irregulær migrasjon (WAIT).
SKOK-leder Christine M. Jacobsen opplever økt studenttilstrømning. Foto: Privat
- Målet med prosjektet er å gi ny og kritisk kunnskap om de kulturelle forutsetningene for, og implikasjonene av, migrasjon i vår tid, forteller hun.
- Det handler ikke om den dagligdagse ventingen vi alle opplever i moderne samfunn, men om den tilstanden av langvarig venting, usikkerhet og midlertidighet som kjennetegner irregulær migrasjon.
For 2017 trekker Jacobsen frem utvikling av tverrfaglige profilområder som en satsning ved senteret. Humanistisk medisin og differensiert medborgerskap er områder som også er sentrale i UiBs nye satsning: Globale samfunnsutfordringer: Helse, migrasjon, ulikhet.
- WAIT-prosjektet som startet opp i november 2016 rører ved alle disse dimensjonene. Det er unikt som migrasjonsprosjekt ved at det har base i et tverrfaglig kjønnsforskningsmiljø.
Sammensatt fagfelt
Jacobsen forteller om en økt tilstrømming av studenter til kjønnsstudier ved landets universiteter.
Også internasjonalt ser vi at kjønnsstudier øker i popularitet.
- Da SKOK opprettet et nytt årsstudium i vår fikk vi rekordmange søkere. Også internasjonalt ser vi at kjønnsstudier øker i popularitet - i Utrecht er for ekse
