Gravplassen
01.12.2016
- Husk at dette er en virksomhetsoverdragelse, noe som betyr at de ansatte får en ny arbeidsgiver, sier spesialrådgiver i KA, Stina Hansteen Solhøy.
Stina Hansteen Solhøy forteller om travle dager i KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter).
- Prosessen med kommunesammenslåing vil gå over flere år, og vi har en tett oppfølging av de fellesrådene som blir berørte. Når to eller flere kommuner slår seg sammen, legges nåværende fellesråd ned og det må etableres ett nytt fellesråd.
Vi mener det er veldig viktig å involvere tillitsvalgte og ansatte i de fellesrådene som er berørt av kommunereformen. Her har også arbeidstakerne et ansvar. En må være frampå, nysgjerrig, interessert og tilpasse seg på best mulig måte, sier spesialrådgiveren.
Det vi vet nå
- Hva er omfanget?
- På landsplan er det fattet vedtak om 33 kommunesammenslåinger som involverer 79 kommuner. Det omfatter 960 årsverk innenfor KA-området. Personene bak disse årsverkene bli direkte berørte og må inngå ny arbeidsavtale med nytt fellesråd. Fortsatt er det kommuner som fører samtaler med hverandre, så tallet på antall kommuner som blir sammenslått kan nok på sikt bli høyere.
Fylkesmennene har gitt sine anbefalinger til regjeringen. Oppsummert har Norge i dag 428 kommuner. Fylkesmennene anbefaler 321 kommuner, en reduksjon på 107 kommuner.
Strukturelle endringer
Reformen innebærer at kirkelige fellesråd må slå seg sammen når to eller flere kommuner gjør vedtak om sammenslåing. Det følger av kirkelova, § 5, om ett fellesråd i hver kommune.
I utgangspunktet blir soknestrukturen som før. Men dersom en kommune splittes opp, vil det kunne få følger for soknene. Med ny kommunestruktur kan en få tilfeller der geografien for fellesrådet krysser grensene for prosti og bispedømme.
Personalpolitikken
- Hva med konsekvensene for de ansatte?
- En sammenslåing av to eller flere fellesråd blir definert som en virksomhetsoverdragelse, det vil si at de ansatte får en ny arbeidsgiver, som er det nye fellesrådet. I henhold til arbeidsmiljølova er det en rettighet å bli overført. Det må presiseres at en virksomhetsoverdragelse ikke er oppsigelsesgrunn.
For ordens skyld kan nevnes at en eventuell oppsigelse vil følge det vanlige regelverket for saklig oppsigelse, helt uavhengig av prosessen med kommunesammenslåing.
Lønnsvilkår og pensjonsrettigheter følger over i nytt fellesråd. På sikt er det naturlig at det nye fellesrådet utvikler en lønnspolitikk som harmoniserer eventuelle lønnsforskjeller.
Flere ansatte i ett fellesråd kan by på flere fordeler med spesialisering og, på sikt, legge til rette for at flere kan få større stillingshjemler. Det ligger til arbeidsgivers styringsrett å kunne omorganisere og pålegge nye arbeidsoppgaver innenfor fagfeltet. Dette vil i så fall bli en drøftingssak mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte.
Noen sitter i det vi kaller duplikatstillinger og kan bli overtallige. Dette gjelder særlig kirkeverger, assisterende kirkeverger og fagsjefer. For ansatte i slike stillinger heter det at de skal tilbys annet passende arbeid.
Framdrift
- Når har vi de nye fellesrådene på plass?
- Kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke får ett nytt fellesråd allerede fra 01.01. 2017 og vi får noen nye fellesråd fra 01.01.2018. Dette er kommuner som har vært tidlig ute med sammenslåingsvedtak og hvor vedtakene trer i kraft gjennom kongelig resolusjon.
For de øvrige kommunene vil Stortinget gjøre vedtak om sammenslåing i vårsesjonen 2017. Regjeringen skal da legge frem en stortingsmelding som grunnlag for stortingets vedtak.
Disse kommunene/fellesrådene skal være oppe å gå fra 01.01.2020.
I fylkesmennenes forslag til framtidig kommunekart ligger det også inne sammenslåinger lengre fram i tid.
Prosessperioden
- Hva skjer i perioden fra Stortingets vedtak våren 2017 til de nye fellesrådene skal være operative per 1. januar 2020?
- Når Stortinget har gjort vedtak om sammenslåing for de enkelte kommuner, må det etableres en kirkelig fellesnemnd med representanter fra hvert fellesråd, biskopen utpeker en prest eller prost og kommunene oppnevner en kommunal representant (se figur).
De involverte fellesrådene må vedta likelydende vedtak om hvilken beslutningsmyndighet fellesnemnda skal ha.
Fellesnemda må foreslå budsjett/regnskap for nytt fellesråd. I forbindelse med sammenslåing må alle avtaler forhandles på nytt.
Dette gjelder blant annet tjenesteytingsavtaler med kommunen, eller avtaler med private, om å drifte gravplassene.
Det samme gjelder for avgiftspolitikken, hvor det nye fellesrådet må bli enig om prisnivået på festeavgift, eventuell kremasjonsavgift og gravstell. Dette, samt spørsmål om organisering og tilsetting av ny daglig leder for det nye fellesrådet, er spørsmål som naturlig ligger til kirkelig fellesnemnd.
Parallelt med arbeidet i ny fellesnemd, vil de eksisterende fellesrådene være operative for daglig drift.
Fellesnemnda jobber fram til 1. desember 2019. Da legges den ned og nytt fellesråd trer i kraft.
KA sin rolle
- Hva blir KA sin rolle?
- Vi gir råd til de fellesrådene som deltar i kommunesammenslåingsprosessene, og har blant annet utarbeidet en ABC, kalt Kirkelig fellesråd og kommunesammenslåing.
Spørsmål rundt drift og organisering er sentrale. Hvordan skal det nye fellesrådet rigge seg i en ny situasjon? Det er gjort endring i kirkelovens § 5, ved at det er tatt inn deler av inndelingslova, som er en prosesslov med formål å regulere prosessene omkring sammenslåing.
Vi kjører nå kurs, sammen med arbeidstakerorganisasjonene, for de fellesrådene som har kommunale vedtak på å slå seg sammen. Informasjonsarbeidet i denne fasen av prosessen kan ikke overvurderes. Dette er ikke en prosess en kan velge bort. Kirkelig sektor må tilpasse seg kommunesammenslåing om en ønsker det eller ikke. Mange fellesråd får en ny kultur og identitet ved å bli en større enhet. Kulturbygging er avhengig av en aktiv holdning fra den enkelte, avslutter Stina Hansteen Solhøy.
Les opprinnelig artikkel- Prosessen med kommunesammenslåing vil gå over flere år, og vi har en tett oppfølging av de fellesrådene som blir berørte. Når to eller flere kommuner slår seg sammen, legges nåværende fellesråd ned og det må etableres ett nytt fellesråd.
Vi mener det er veldig viktig å involvere tillitsvalgte og ansatte i de fellesrådene som er berørt av kommunereformen. Her har også arbeidstakerne et ansvar. En må være frampå, nysgjerrig, interessert og tilpasse seg på best mulig måte, sier spesialrådgiveren.
Det vi vet nå
- Hva er omfanget?
- På landsplan er det fattet vedtak om 33 kommunesammenslåinger som involverer 79 kommuner. Det omfatter 960 årsverk innenfor KA-området. Personene bak disse årsverkene bli direkte berørte og må inngå ny arbeidsavtale med nytt fellesråd. Fortsatt er det kommuner som fører samtaler med hverandre, så tallet på antall kommuner som blir sammenslått kan nok på sikt bli høyere.
Fylkesmennene har gitt sine anbefalinger til regjeringen. Oppsummert har Norge i dag 428 kommuner. Fylkesmennene anbefaler 321 kommuner, en reduksjon på 107 kommuner.
Strukturelle endringer
Reformen innebærer at kirkelige fellesråd må slå seg sammen når to eller flere kommuner gjør vedtak om sammenslåing. Det følger av kirkelova, § 5, om ett fellesråd i hver kommune.
I utgangspunktet blir soknestrukturen som før. Men dersom en kommune splittes opp, vil det kunne få følger for soknene. Med ny kommunestruktur kan en få tilfeller der geografien for fellesrådet krysser grensene for prosti og bispedømme.
Personalpolitikken
- Hva med konsekvensene for de ansatte?
- En sammenslåing av to eller flere fellesråd blir definert som en virksomhetsoverdragelse, det vil si at de ansatte får en ny arbeidsgiver, som er det nye fellesrådet. I henhold til arbeidsmiljølova er det en rettighet å bli overført. Det må presiseres at en virksomhetsoverdragelse ikke er oppsigelsesgrunn.
For ordens skyld kan nevnes at en eventuell oppsigelse vil følge det vanlige regelverket for saklig oppsigelse, helt uavhengig av prosessen med kommunesammenslåing.
Lønnsvilkår og pensjonsrettigheter følger over i nytt fellesråd. På sikt er det naturlig at det nye fellesrådet utvikler en lønnspolitikk som harmoniserer eventuelle lønnsforskjeller.
Flere ansatte i ett fellesråd kan by på flere fordeler med spesialisering og, på sikt, legge til rette for at flere kan få større stillingshjemler. Det ligger til arbeidsgivers styringsrett å kunne omorganisere og pålegge nye arbeidsoppgaver innenfor fagfeltet. Dette vil i så fall bli en drøftingssak mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte.
Noen sitter i det vi kaller duplikatstillinger og kan bli overtallige. Dette gjelder særlig kirkeverger, assisterende kirkeverger og fagsjefer. For ansatte i slike stillinger heter det at de skal tilbys annet passende arbeid.
Framdrift
- Når har vi de nye fellesrådene på plass?
- Kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke får ett nytt fellesråd allerede fra 01.01. 2017 og vi får noen nye fellesråd fra 01.01.2018. Dette er kommuner som har vært tidlig ute med sammenslåingsvedtak og hvor vedtakene trer i kraft gjennom kongelig resolusjon.
For de øvrige kommunene vil Stortinget gjøre vedtak om sammenslåing i vårsesjonen 2017. Regjeringen skal da legge frem en stortingsmelding som grunnlag for stortingets vedtak.
Disse kommunene/fellesrådene skal være oppe å gå fra 01.01.2020.
I fylkesmennenes forslag til framtidig kommunekart ligger det også inne sammenslåinger lengre fram i tid.
Prosessperioden
- Hva skjer i perioden fra Stortingets vedtak våren 2017 til de nye fellesrådene skal være operative per 1. januar 2020?
- Når Stortinget har gjort vedtak om sammenslåing for de enkelte kommuner, må det etableres en kirkelig fellesnemnd med representanter fra hvert fellesråd, biskopen utpeker en prest eller prost og kommunene oppnevner en kommunal representant (se figur).
De involverte fellesrådene må vedta likelydende vedtak om hvilken beslutningsmyndighet fellesnemnda skal ha.
Fellesnemda må foreslå budsjett/regnskap for nytt fellesråd. I forbindelse med sammenslåing må alle avtaler forhandles på nytt.
Dette gjelder blant annet tjenesteytingsavtaler med kommunen, eller avtaler med private, om å drifte gravplassene.
Det samme gjelder for avgiftspolitikken, hvor det nye fellesrådet må bli enig om prisnivået på festeavgift, eventuell kremasjonsavgift og gravstell. Dette, samt spørsmål om organisering og tilsetting av ny daglig leder for det nye fellesrådet, er spørsmål som naturlig ligger til kirkelig fellesnemnd.
Parallelt med arbeidet i ny fellesnemd, vil de eksisterende fellesrådene være operative for daglig drift.
Fellesnemnda jobber fram til 1. desember 2019. Da legges den ned og nytt fellesråd trer i kraft.
KA sin rolle
- Hva blir KA sin rolle?
- Vi gir råd til de fellesrådene som deltar i kommunesammenslåingsprosessene, og har blant annet utarbeidet en ABC, kalt Kirkelig fellesråd og kommunesammenslåing.
Spørsmål rundt drift og organisering er sentrale. Hvordan skal det nye fellesrådet rigge seg i en ny situasjon? Det er gjort endring i kirkelovens § 5, ved at det er tatt inn deler av inndelingslova, som er en prosesslov med formål å regulere prosessene omkring sammenslåing.
Vi kjører nå kurs, sammen med arbeidstakerorganisasjonene, for de fellesrådene som har kommunale vedtak på å slå seg sammen. Informasjonsarbeidet i denne fasen av prosessen kan ikke overvurderes. Dette er ikke en prosess en kan velge bort. Kirkelig sektor må tilpasse seg kommunesammenslåing om en ønsker det eller ikke. Mange fellesråd får en ny kultur og identitet ved å bli en større enhet. Kulturbygging er avhengig av en aktiv holdning fra den enkelte, avslutter Stina Hansteen Solhøy.
