AddToAny

Elkem skal kutte CO2 utslipp med bruk av norsk skog

Elkem skal kutte CO2 utslipp med bruk av norsk skog
Det blir mer trekull og varme, men ikke noe flybensin fra norske tømmerstokker i Elkems prosjekt for bærekraftig silisiumproduksjon Elkem, Treklyngen,
Avinor og Vardar har siden våren 2016 sett på om det er mulig å utvikle en helt ny verdikjede for industriell produksjon av trekull og bioolje til luftfarten på Hønefoss.

Målet var blant annet å skape nytt liv for skognæringen på Follum.

Nå har de konkludert med at produksjonen av flydrivstoffet blir for vanskelig.

Vanskelig bioolje

- Det har vist seg å bli for vanskelig å raffinere den oljefraksjonen vi kunne få ut av trestokkene videre til flydrivstoff. Det er synd for det ville økt lønnsomheten i prosjektet, sier teknologidirektør i Elkem, Håvard Moe.

Det betyr imidlertid ikke at prosjektet stopper opp.

-Vi har fremdeles planer om å gå videre for å produsere trekull og varme. Vi trenger å gjøre vår egen metallurgiske produksjon av høykvalitets silisium hvor vi trenger karbon som reduksjonsmiddel, mer bærekraftig. Trekull er ideelt, spesielt når norsk skog produserer mer enn vi kan bruke, sierMoe.

Selv om biodrivstoffet er ute av prosjektet har Elkem avklart at det er gode muligheter for å produsere de to andre komponentene. Det ønsker de å gjøre. I dag bruker de en kombinasjon av importert trekull fra plantasjer i utlandet, koks og kull som reduksjonsmiddel.

Ideell silisiumproduksjon: Går det som Elkem ønsker vil CO2-gassen som kommer fra silisiumproduksjonen gå inn i et kretsløp tilbake til skogen som igjen kan være råmateriale for trekull som brukes i fabrikkene.

I første omgang ønsker de å erstatte det importerte trekullet med egenprodusert fra norske skogressurser. I neste omgang ønsker de å øke andelen trekull til 20 prosent. Det langsiktige målet er 40 prosent, som vil kreve mellom 900.000 og 1.200.000 faste kubikkmeter trevirke.

- Det at vi ikke kan gå høyere i denne omgangen handler om at vi produserer en rekke spesialprodukter, men siktemålet er å bruke enda mer trekull i fremtiden, sier Moe.

Follum: Ny industrisatsing skal gi trekull til metallproduksjon

Høyverdig varme

Trestokker er rene Kinderegget. Når de varmes opp kan de bli til mange produkter. Den opprinnelige ideen med å produsere tre produkter kan likevel justeres til to. Når trestokken varmes opp i oksygenfri atmosfære blir den til gass, trekull og noe aske.

Den opprinnelige ideen var å kondensere deler av gassen og fremstille drivstoff til fly, men det var ikke så enkelt som man trodde. Gassen var oksygenrik og ble til veldig tung og kompleks olje når den ble kondensert. Denne oljen har andre egenskaper enn tradisjonell olje, og kan ikke direkte raffineres på samme måte.

Fra tre til trekull: Når tre varmes opp uten at det kommer oksygen til får vi trekull som er et svært godt reduksjonsmiddel for å fjerne oksygen som er bundet til silisium. Foto: Elkem

Utfordringene med høyt innhold av oksygen og lavt innhold av hydrogen er felles for all bio-olje. Den spesielle utfordringen på Follum er at oljen inneholder sure komponenter. Å få frem et egnet drivstoff krever derfor flere behandlingstrinn og er mer kostbart enn de mer etablerte prosessene for bio-olje produksjon.

Elkem skal forske videre på denne problemstillingen i samarbeid med Sintef og PFI - Papir og Fiberinstituttet parallelt med forskningen går de nå videre med å utrede en industriell pilot for kombinert trekull og varmeproduksjon. Det blir mye overskuddsvarme når gassen brennes av. Fordelen med å droppe oljeproduksjonen er at det blir mer trekull, men den potensielle lønnsomheten går ned.

Høygradig varme

- Dampen som vil produseres vil ha en temperatur på mellom 400 og 500 grader og et trykk opp mot 50 bar. Det er høyverdig industriell damp som vi opprinnelig hadde tenkt å bruke en god del av til treoljeproduksjonen, s

Les mer

Flere saker fra Teknisk Ukeblad

Verdens fysikere må ta et avgjørende valg. Stadig større og kraftigere partikkelakseleratorer har gitt oss dypere innsikt i universets grunnleggende egenskaper, men det meste er fremdeles ukjent.
article_web Teknisk Ukeblad 27.02.2017
EU-kommisjonen ønsker å skjerpe målet for energisparing i årene fram mot 2030. Forslaget møter motstand i flere av EUs medlemsland.
article_web Teknisk Ukeblad 27.02.2017
Onshapes teknologi lar ingeniørene samarbeide i sanntid over nettet. Hos Onshape brukes fredagene til å vise hva man har fått til.
article_web Teknisk Ukeblad 27.02.2017
Ved NTNU. Det er stor pågang fra utenlandske studenter til petroleumsfag ved NTNU, men lave søkertall blant norske studenter bekymrer.
article_web Teknisk Ukeblad 27.02.2017
Nav mottok varsler om mulige oppsigelser og permitteringer av totalt 2.900 personer i januar. Dette er mer enn en halvering siden i fjor. 1.100 av varslene i januar gjaldt oppsigelser.
article_web Teknisk Ukeblad 27.02.2017

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene forskerforum forskningno forste-steg fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hus-bolig i-skolen journalen journalisten kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kirkegarden kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt