I 2015 publiserte vi Sju historier om trosoppgjør, hvor vi fortalte om sju ulike menneskers brudd med sin religiøse tro. Utgangspunktet for reportasjen(e) var nysgjerrighet på hvordan det er for et troende menneske å miste sin tro. For noen skjer det i form av et dramatisk brudd, for andre fører tvilen gradvis til at trosforestillinger faller. For noen er det sorgfylt, men mange forteller også at det oppleves frigjørende.
I 2017 har vi oppsøkt noen av de vi møtte den gang: hvor befinner de seg i dag? Vi har dessuten møtt et par nye mennesker som også har gått gjennom lignende opplevelser. Det vil si, mye er felles, men hver historie er unik.
- Jeg tenker i etterkant at jeg søkte religion som en identitetsmarkør. Jeg ville passe inn noe. Det er ganske fint å ha noe å tro på. Det var en periode jeg var supertroende og alt handlet om å være god muslim, sier den tidligere muslimen Nancy Herz.
På søken etter identitet
Herz er samfunnsdebattant, aktiv i Amnesty og kjent som en av de skamløse jentene, som tidligere i år fikk utmerkelse av Fritt Ord. Perioden hun snakker om var på ungdomsskolen. Før den tid hadde hun en barnetro, som alle andre, søkingen kom med tenårene.
- Jeg passet ikke inn på ungdomsskolen. Jeg mislikte folk flest, utenom lærerne som var OK. Jeg var i en slags identitetskrise og hadde behov for noe som var stabilt, noe som alltid var der.
Hun ble ikke presset hjemmefra eller fra noe annet muslimsk miljø i Haugesund, vestlandsbyen hun har vokst opp i. Presset kom fra henne selv, støtten kom fra reiser til foreldrenes hjemland, Libanon, der flere andre praktiserte troen på en måte hun på ungdommelig vis så opp til. I tillegg fant hun veiledning på nettet. - Jeg var veldig opptatt av konseptet tro. Jeg ba. Jeg fastet. Jeg ville være en god muslim
- Jeg var veldig opptatt av konseptet tro. Jeg ba. Jeg fastet. Jeg ville være en god muslim, sier Nancy Herz.
- Det handlet om å finne noe å holde fast i. Det var fint så lenge det varte. Det er veldig greit å ha noe å skylde på, tro på, og basere livet sitt på. Da trenger du ikke ta så mange egne valg. Det var faktisk litt hyggelig.
Ærlig med seg selv
Se bildet større
- Problemet er ikke Gud, eller ideen om en gud. Det er mennesker som skaper bilder av Gud, og bruker det for å undertrykke andre, mener Nancy Herz. FOTO: Aslaug Olette Klausen
Samtidig vil hun ikke si hun savner troen. Det er snarere en befrielse å ha lagt den fra seg.
- Det var befriende å ikke lenger leve med den helvetesangsten. Det var en periode da jeg var ferdig med å være veldig religiøs at jeg tenkte hvis gud finnes er han sikkert real. Han bryr seg ikke om hva jeg gjør, så lenge jeg ikke skader andre. Jeg rettferdiggjorde mye på den måten. Men det var godt å kunne si: Jeg er ikke lenger muslim. Det var godt å være ærlig mot meg selv, forteller hun.
- Jeg trengte ikke lenger ha dårlig samvittighet for å tvile, for å tenke tanken om at Gud ikke fantes. Det er veldig mye dårlig samvittighet i tro. Man får liksom ikke lov til å tvile. Hadde man fått mer rom til å tvile, til å stille spørsmål ved Gud, som troende, hadde jeg kanskje ikke sluttet på den måten. Hadde Gud vært litt mer liberal kunne jeg kanskje tro.
Nancy Herz tror ikke dette manglende rommet for tvil handler om islam, men mener å se det i enhver religion.
- Problemet er ikke Gud, eller ideen om en gud. Det er mennesker som skaper bilder av Gud, og bruker det for å undertrykke andre. Selv om jeg ikke tror på en allmektig gud, tror jeg at dersom han hadde eksistert burde han vært litt mer chill, mener hun. - Organisert religion gjør Gud til en idé som skal straffe folk. Det gidder jeg ikke være med på
- Organisert religion gjør Gud til en idé som skal straffe folk. Det gidder jeg ikke være med på. Jeg forstår heller ikke hvorfor denne guden skulle hate det han, hun eller hen har skapt. Det gir ingen mening.
Menneskerettigheter viktigere
Mening ble også en utfordring mens hun fortsatt kalte seg muslim. Selv da, mens hun var på hva hun kaller sitt mest troende, var de prinsipielle holdningene hennes lite konservative. Hun var blant annet for homofile ekteskap.
- Det ble litt vanskelig. Det er så mange mennesker som sier at homofile ikke skal få lov til å være glade i hverandre, eller at kvinner skal være undertrykt. Det er så mange holdninger folk begrunner i tro. Derfor blir jeg glad når jeg ser mennesker definere sin egen tro.
Hun er ikke i tvil:
- Jeg mener at menneskerettigheter er viktigere enn gud. Det mente jeg også da jeg var religiøs.
- Hva førte deg ut av troen?
- Tvil. Jeg følte ikke at en gudstro kunne forklares, eller rasjonaliseres. Jeg forsto ikke at den var nødvendig. Og så er jeg ikke så glad i moraliserende regler, at noen kan fortelle meg hva jeg kan og ikke kan gjøre. - Jeg trodde ikke. Og verden gikk ikke under av det
- Og så sluttet jeg bare å tro. Religion handler jo nettopp om det å tro. Jeg trodde ikke. Og verden gikk ikke under av det. Jeg pleier å si at jeg forlot troen, men ikke festen, ler hun, og viser til hyggen i høytidene og de gode sidene av tro Se bildet større