En rekke profilerte kommer til å delta. Vi har spurt et knippe av dem om hvorfor de vil marsjere for vitenskap og kunnskap.
Trine Lise Sundnes, leder for LO-forbundet Handel og Kontor
- Takket være forskning vet vi at den norske modellen har ført til at Norge et land der de aller fleste av oss kan leve trygge, gode og frie liv. Men uten viten om modellen, uten kunnskap om hvordan den fungerer og uten forskning om hva som skal til for å bære modellen videre, kan vår samfunnsmodell forvitre. Vi er avhengige av kunnskap, fakta og forskning. Da Handel og Kontor ba forskerne i FAFO og Damwad om å utrede konsekvensene av Høyre og Frp-regjeringens forslag om full liberalisering av søndagsåpne butikker, gjorde vi det fordi vi ville ha en debatt tuftet på fakta framfor fiksjon. Kunnskapen om konsekvensene ved full liberalisering førte til skrinlegging av forslaget. Det reddet søndagen! Nå opplever vi økende polarisering, i Europa og globalt, da er kunnskapsbaserte beslutninger avgjørende. Historien har vist oss at beslutninger basert på ideologi alene ikke er noen god idé.
Gunnar Bovim, rektor ved NTNU
- En av bærebjelkene i det moderne demokratiet, er ytringsfrihet. Akademisk frihet; retten til å tenke kritisk, til å forske på hva man vil, gi uttrykk for sine faglige synspunkter og publisere sine forskningsresultater fritt, er en viktig del av dette. Uavhengig forskning er viktigere enn noen gang, ikke minst som kunnskapsgrunnlag for gode politiske beslutninger. Samtidig opplever vi at den akademiske friheten er under press, ikke bare i totalitære regimer men også i land vi ellers samarbeider med. Det er viktig å si tydelig fra om at dette ikke aksepteres. Derfor støtter jeg March for Science, og jeg ser fram til å tale til alle som deltar i marsjen i Trondheim lørdag.
Petter Aaslestad, leder for Forskerforundet
- Verden trenger rett og slett en mobilisering for akademisk frihet og vitenskap. Bølgen av forskningsfiendtlig populisme må slås tilbake. Det er mulig, men det krever at vi som tror på vitenskapen tar ansvar og deltar i samfunnsdebatten med større kraft. Jeg gleder meg til å delta på denne verdensomspennende markeringen.
Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus
- Vitenskap gir oss kunnskap. Kunnskap er nødvendig for videreutvikling av den enkelte og av samfunnet. Kunnskap er nødvendig for gode beslutninger. Derfor er jeg opptatt både av å kunne legge til rette for mer vitenskap for å få mer kunnskap og av å formidle kunnskap til de som skal ta beslutninger. Mens mangfold i verdier og prioriteringer og meninger er bra i et samfunn, er det ikke bra når vitenskapelige resultater og kunnskap blir valgt bort fordi de utfordrer disse. Dette ser jeg i skremmende stor grad i mitt hjemland USA, men vi ser også tilfeller av dette i Norge. For å sette søkelyset på dette, deltar jeg i March of Science i Washington DC.
Aksel Tjora, sosiologiprofessor og medlem av NTNUs styre
- På en måte er det litt rart å marsjere for vitenskapen, som strengt tatt er rimelig godt ivaretatt som en sentral samfunnsinstitusjon. Samtidig er det tydelig at vitenskapelig virksomhet trues av politisk og økonomisk kynisme, ved politisert styring og industrialisering av forskningen. Marsjen må handle om mer enn å kjempe for forskning som faktasjekking og da er det vesentlig at vi deltar fra samfunns- og humanvitenskapene. Det viktigste for meg er å jobbe for en form for vitenskapelig holdning, en søken etter forståelse og sannhet, som er økonomisk og politisk uavhengig, for et bedre samfunn for alle. Om marsjen kan markere at de ulike vitenskapsgrenene står sammen om dette, så er det i seg selv positivt.
Mari Sundli Tveit, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
- Jeg skal gå i March for Science fordi uavhengig kunnskap aldri har vært viktigere, i en tid som har fått tilnavnet post-truth. Universitetenes rolle for å fremme åpne samfunn, som bærere av sentrale verdier som demokrati og ytringsfrihet må hegnes om. Fri og uavhengig forskning er en forutsetning for at kunnskapen vi frembringer har tillit og integritet. Uten akademisk frihet er universitetenes rolle i samfunnet i å frembringe ny kunnskap og kritisk tenkning umulig. Som rektor på NMBU og styremedlem i European University Association, er jeg svært bekymret for situasjonen for akademisk frihet og autonomi for europeiske universiteter. Den akutte situasjonen i Ungarn og Tyrkia minner oss på hvor uakseptabelt brudd på akademisk frihet og autonomi kan være. Vi er også svært bekymret for økende mistro til vitenskap og forskningsbaserte kunnskapen. Vi må løfte opp verdien av forskningsbaserte kunnskapen i samfunnsutviklingen.
Marianne Andenæs, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO)
- NSO skal delta i årets March for Science fordi et fritt akademia er avgjørende for et velfungerende demokrati, for at forskningen ikke skal styres av politiske interesser og for at våre utdanningsinstitusjoner kan være en aktiv del av samfunnsdebatten. Studenter skal kunne ta utdanning, uavhengig av politisk ståsted og engasjement. I år tar vi, sammen med SAIH, med banneren Proud supporters of Academic freedom, for å kaste lys på den viktige ordningen Students at Risk, som vi håper blir en permanent ordning i Norge.
Dag Rune Olsen, rektor ved Universitet i Bergen
- Jeg stiller på lørdagens markering fordi jeg ønsker å vise at det er kunnskap og innsikt som vi skal bygge våre samfunn på. Forakt for kunnskap, fake news og alternative fakta eroderer grunnmuren samfunnsutviklingen skal og må hvile på. En enkeltmarkering har imidlertid begrenset verdi. Derfor må vi vise vilje til å dele kunnskap raust og bidra til at kunnskapen kommer samfunnet til gode alle andre dager i året også. March for Science er ikke alene en markering, men forplikter også akademia.
Dag O. Hessen, biologiprofessor ved UiO
- Jeg deltar av flere grunner. Den utløsende faktor er Trumps angrep på klimaforskning gjennom hans utnevnelser og politikk som ikke bare er en trussel mot oppfølging av Pariskonvensjonen, men hele klodens framtid. Dette føyer seg inn i en trend med relativisering av sannhet, der også evolusjon og annen rasjonell erkjennelse står utsatt til. På toppen av dette kommer så et mer instrumentelt syn på at forskning først og fremst skal være nyttig i kommersiell betydning, noe som på sikt vil svekke både forskningen og universitetenes autonome stilling og dermed vesentlige verdier i et demokratisk samfunn.
Svein Stølen, påtroppende rektor ved UiO
- I vitenskapens navn vil i samles for å uttrykke vår dype bekymring over hvordan skillet mellom kunnskap og meninger manipuleres og settes under press i viktige politiske beslutninger, selv i vestlige demokratier. Vi samler oss i protest mot forestillinger om at forskningsbasert kunnskap er elitistisk og i strid med sunn fornuft.
- I en tid hvor vi opplever sterkere tilbakeslag på vitenskapens vegne enn på lenge, kreves det at akademikere står opp for hverandre, for kolleger i andre land, og for samfunnets utvikling. Derfor tar vitenskapens kvinner og menn over hele verden til gatene i March for Science.
(Utdrag fra et leserinnlegg i Uniforum)
Kristian Gundersen, biologiprofessor ved UiO og medlem av universitetets styre
Vitenskapelige vurderinger har alltid vært under angrep når de utfordrer andre interesser, men etter andre verdenskrig er det nytt at de ignoreres eller forvrenges så åpenlyst og omfattende som i dag. Jeg tror på en opplyst offentlig samtale, og kunnskapsbaserte beslutninger og en opplyst offentlig samtale, det kan virke banalt, men det ser ut som vi mer enn før må kjempe for dette nå. Post fakta samfunnet kombineres dessverre også med en stadig sterkere styring av universitetene og forskningen ut fra politiske og kommersielle hensyn. Vitenskapen har ikke alltid rett, men det er den beste sannheten vi har.
Hans Petter Graver, jusprofessor ved UiO, var rektorkandidat ved årets rektorvalg
- Jeg synes det er flott med en verdensomspennende mobilisering for ideen om vitenskap og kunnskap bygd på metodisk og systematisk undring, basert på verifiserbare data og fornuft. Det er flott at dette mobiliserer folk både innenfor og utenfor akadamia, verden over. Dette er jo en type marsj i en ikke-voldelig tradisjon. Utspringet er den spesielle utviklingen i USA, men vi bør stille opp i solidaritet med USA, selv om vi ikke opplever at det er behov for denne type virkemidler i Norge, slik situasjonen er her. Demokrati forutsetter aktiv deltakelse fra folk.
(Fra intervju med Uniforum.)
Image-text:
-
Hans Petter Graver vil bli rektor. Foto: UiO
