En av dem er Norges Idrettshøgskole (NIH). Ved de siste tre rektorvalgene har det bare vært én rektorkandidat. 23. mars skal ansatte og studenter igjen gå til urnene. Men foreløpig har valgstyret bare fått forslag om én rektorkandidat, nemlig nåværende prorektor Lars Tore Ronglan. Elin Kolle er hans prorektorkandidat. Fristen for å foreslå kandidater er 2. mars. Men går det som det pleier, får ikke Ronglan noe konkurranse. Ved de tre siste rektorvalgene ved høgskolen har det nemlig bare vært én rektorkandidat.
- Hva er grunnen til det?
-Det er vanskelig å si. Mitt inntrykk er at på de små og mellomstore institusjonene har det ofte vært slik at når én melder seg, blir det gjerne slik at hvis dette er en akseptabel kandidat, blir det gjerne med den ene kandidaten, sier leder av valgstyret Baard Wist.
Sigmund Roland satt som NIH-rektor i åtte år, og nåværende rektor er Kari Bø.
Alternativet er å stemme blankt
Men selv med bare én rektorkandidat, blir det avholdt rektorvalg. Du kan enten stemme på den eneste kandidaten, eller stemme blankt.
- Dette er vel ikke særlig demokratisk?
- Det er en litt større diskusjon. Det er demokratisk i den forstand at det er et godt informert valg der alle kjenner fristene og kandidater fremmes av de stemmeberettigede. Såkan man sikkert, ut fra statsvitenskapelige vurderinger, diskutere om det blir mer demokratisk med to kandidater, sier Wist.
Slik er situasjonen ved noen andre institusjoner:
Valget ved Norges Musikkhøgskole (NMH) blir avlyst fordi ingen vil utfordre sittende rektor Peter Tornqvis og prorektorHilde Ringlund. Det blir opp til styret å godkjenne dem for en periode til.
Ved Universitetet i Tromsø (UiT) er det ingen som utfordrer det sittende rektorteamet til Anne Husebekk. Valget, som har én rektorkandidat, skal likevel gjennomføres i begynnelsen av mars.
Ved Universitetet i Bergen (UiB) har det ennå heller ikke kommet noen utfordrere til sittende rektor Dag Rune Olsen. Fristen for å foreslå kandidater er 1. mars.
Fikk 97,58 prosent av stemmene
Universitetet i Tromsø har også vært i samme situasjon tidligere. I 2005 var det ingen som stilte til valg mot daværende rektor Jarle Aarbakke, som vant på walkover. Dette året hadde NMH også bare én rektorkandidat.
- Jeg er overveldet over den store støtten og valgdeltakelsen, til tross for at det bare var ett kandidatpar som stilte til valg, uttalte NMH-rektor Eirik Birkeland den gang ifølge ballade.no. Han kunne juble over å ha fått 97.58 prosent av stemmene og fire nye år.
Frank Aarebrot:- Vern mot blårussen
Men få kandidater bekymrer ikke Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved UiB. For alternativet til valgt rektor er så mye verre, skal vi tro ham.
- Kampen mot blårussen er viktigere enn antall kandidater, sier han.
Aarebrot vil at rekrutteringsselskapene skal holde seg unna.
- Hovedpoenget er ikke selve valgdeltakelsen, at det skal være stor jubel og en intens valgkamp. Hovedpoenget med valgte kandidater at rektoren skal ha akademiske kvaliteter, selv være forsker og professor og kjenne stedet. Den viktigste grunnen til å velge rektorer er vern mot blårussen, sier han, og fortsetter:
- I det øyeblikket vi begynner med ansatte rektorer, risikerer vi å få alle disse jævla blårussfirmaene som skal inn å vurdere lederskap. Vi skal være så glade for at vi slipper disse lederskapsgreiene de driver med. Næringslivet har jo sluttet å høre på disse tullingene, så nå har de flyktet inn i offentlig sektor, smeller det fra Aarebrot.
- Men man kan vel ansette interne folk med de egenskapene du beskriver?
- Det kan du selvfølgelig, men det er ikke det som skjer. I stedet for en åpen valgprosess som involverer alle ansatte, får du en søknadsprosess der stemmetellingen erstattes av anonyme konsulenter. Jeg tror ikke det er et stort fremskritt for ledelsesfunksjonen.
- Men hvor demokratisk er det med én kandidat?
- Det spiller ingen rolle. Det som er viktig er at noen overtaler en som har evnene til å være rektor, til å være det.
Vil ha intern rektor
Senest i høst vedtok styret ved Norges Idrettshøgskole å fortsette med valgt rektor. Det gjorde de også i forkant av forrige rektorvalg.
Valgdeltakelsen har vært på under 50 prosent ved de siste valgene, opplyser Baard Wist.
- Den hadde sikkert vært større hvis det hadde vært flere kandidater, tror han.
Wist sier han har inntrykk av at de fleste ansatte ønsker en intern kandidat som rektor.
Hva skal man med rektorvalg når det bare er én kandidat?
