På samme måte som det finnes sjømenn som blir sjøsyke og fjellklatrere med høydeskrekk, er det mange musikere som lider av sceneskrekk eller prestasjonsangst. Lang erfaring og flere år på scenen gjør den ikke mindre.
- Jeg synes overraskende mange i musikkbransjen har et problem med det å stå på scenen, sier Kristoffer Lo. Han burde vite hva han snakker om. Som komponist og musiker har han vært involvert i jazzmiljøet i Trondheim i en årrekke og har spilt med en lang rekke band. Deriblant Pelbo, Trondheim Jazzorkester, Microtub og YODOK.
- Ingen av de jeg møter er blitt spesielt rike av å spille. Det forteller alt om hvor viktig det er for dem å holde på med dette. Selv om de har store problemer med å stå på scenen, gjør de det om og om igjen. Mange tenker kanskje at dette er noe man ikke kan få hjelp for.
Kristoffer Lo går til psykolog en gang i uka. Hvis han er ute på turné, ringer han opp terapeuten via Skype. Terapien har hjulpet ham til å redusere angstproblematikken til et minimum.
- Å være musiker er en slitsom jobb i utgangspunktet. Skulle jeg i tillegg gått rundt og slitt med angsttankene, hadde hverdagen blitt veldig vond. Det tryggeste stedet å være for en som har angst, er hjemme, og der får man ikke gjort stort som musiker. Dessverre er det slik at det fremdeles er tabubelagt å gå i terapi. Det er greit å gå til tannlegen, men terapi - det gjør man liksom ikke. Men nå kan jeg fortelle alle som sliter, at det er helt greit, og nødvendig.
Sliter: Jeg synes overraskende mange i musikkbransjen har et problem med det å stå på scenen, sier gitarist og flugabonist i Highasakite, Kristoffer Lo. André Løyning
Redd for spillelæreren
Lenge lå det an til at cellist Kristine Lisedatter Martens måtte gi opp det hun elsket mest og finne noe annet å gjøre. Prestasjonsangsten og redselen for å spille feil fikk henne til å kollapse nesten hver gang hun spilte foran folk.
- Det står jo på papiret hva jeg skal spille. Fasiten finnes i notene. Jeg kanaliserte nervøsiteten mot meg selv, og hvis jeg spilte én liten feil, gikk alt til helvete, sier Kristine.
Først da hun begynte på Norges musikkhøgskole gikk det opp for henne at det fantes håp.
- Jeg hadde valgfag i prestasjonspsykologi med Philip Anders Dammen, og spurte om han kunne hjelpe meg. Da han sa hva trenger du hjelp til? begynte jeg å hylgrine bare av tanken på at det kunne finnes en løsning, forteller cellisten.
Terapeut og forsker Dammen ved Musikkhøgskolen lærte Kristine å fokusere på det som gikk bra.
- Til å
