- Jeg har erfaring med fagopplæring og behov for faglært arbeidskraft i flere bransjer. Hvis det ikke var behov for fagbrev, ville ingen brydd seg. I frisørbransjen står svennebrevet (fagbrevet) veldig høyt, men så er det jo andre bransjer med kortere fagopplæringstradisjon. Du finner fagbehovet i mange yrker, og som har mange ansatte med lang erfaring. De får mulighet til å spisse kompetansen sin med et fagbrev, sier Eikemo. Han mener det er bra for alle parter at folk får formalisert kunnskap. - Du vil at frisøren skal kunne faget sitt, kunne regelverk og kjemi i tillegg til å svinge saksa. Formalisering av uformell kunnskap vil kun sluse flere inn i et yrke. I et seniorpolitisk perspektiv ser vi et voldsomt behov for rekruttering i mange sektorer. Det er rett og slett ikke mange nok unge å ta av. Dette gir 30-, 40- og 50-åringer et stort potensiale for formalisert utdanning og kanskje en ny karriere? - Få flest mulig inn i utdanning I dag er det to ordninger som kan benyttes for å ta fagbrev i voksen alder, praksiskandidatordningen og voksne lærlinger. En ny ordning som kalles voksne på jobb er på vei. - Ordningene til nå har vært gode, men de har hatt noen begrensinger. Blant annet er unge og eldres rettigheter til læreplass satt opp mot hverandre, og det er unødvendig. Få flest mulig inn i utdanningssystemet, uansett alder. Noen kan ha studiespesialisering fra før, men de ønsker kanskje ikke å studere. De vil heller ha et praktisk yrke, og det kan de få på ulike måter. Dette må vi heie på, også av mobilitetsgrunner, sier Olav Eikemo. Noen begynner å jobbe uten formell utdanning i for eksempel butikkyrker, der de også kan ha mulighet for å gå på butikkjedens egen skole. - I tillegg kan de forsterke kompetansen sin med et butikkfagbrev som tar utgangspunkt i den jobben de faktisk har. Det er bra for den enkelte, også for eldre. Det gir økt mobilitet, det kan forlenge yrkesaktivitet, gi ny karriere og det er bra for samfunnet, sier han. Prosjekt for godkjenning Det kommer minoritetsspråklige til Norge med lav utdanning eller vanskelig dokumenterbar bakgrunn. - Det er viktig at de får godkjent det de har, samt at de får karriereveiledning hos Nav eller Kompetanse Norge (tidligere Vox), slik at de kan komme i gang. NOKUT (offisiell godkjenningsinstans for utdanning i Norge) skal nå også godkjenne utdanning på fagbrevnivå. De har satt i gang ett et prøveprosjekt som omfatter de to landene Polen og Tyskland, og de fem bransjene rørlegger, frisør, kjøttskjærer, tømrer og betongarbeider. Det betyr at folk kan komme med CV-en sin, så vil NOKUT prøve å hjelpe folk. Noen vil få avslag, men råd om hva de må gjøre for å bli godkjent. Olav Eikemo mener alle stegene som tas nå går i riktig retning. - LO og NHO er enige om hvordan dette skal være. Begge ønsker at de som praktiserer et yrke i Norge skal kunne jobben sin, sier han.
