BUSKAP
12.12.2016
Med innføring av genomisk seleksjon (GS) i avlsarbeidet på NRF, skyter den genetiske framgangen virkelig fart.
Da er det viktig at man passer på at man avler i riktig retning og at man passer på at man har et avlsmål som er tilpasset den ønskede responsen innenfor de ulike egenskapsgruppene.
Kontinuerlig optimalisering av avlsmålet
Avlsmålet for NRF har tradisjonelt blitt bestemt etter omfattende høringsrunder på høstmøter og i produsentlaga, og avlsmålet har blitt oppdatert omtrent hvert femte år. Med innføringa av genomisk seleksjon går avlen mye raskere, og man bør derfor ha en mer kontinuerlig optimalisering av avlsmålet. Avlsavdelinga jobber nå med et verktøy som gjør at man i stedet for å bestemme de prosentvise vektene i avlsmålet, beregner det optimale avlsmålet, gitt de økonomiske rammevilkårene og eiernes ønsker for hvilke egenskaper man ønsker framgang på.
Ulike egenskaper responderer ulikt på genomisk seleksjon
Innføringa av genomisk seleksjon har i tillegg til å gi mer fart i avlsarbeidet, også endret responsen på de ulike egenskapene. Sikkerheten på indeksen sier noe om hvor godt egenskapen responderer. Ved evaluering av GS-indeksene ser vi ingen sammenheng mellom arvbarhet og hvor godt GS fungerer. Vi ser derimot sterk sammenheng mellom hvor god den statistiske modellen er og hvor godt egenskapen responderer på GS. Mjølk er en gruppe egenskaper der de statistiske modellene fungerer godt, og GS gir en veldig god respons der man potensielt kan øke framgangen med 70 prosent. For enkelte andre egenskaper, som for eksempel fruktbarhet hvor det er mer krevende å fin
Gå til medietKontinuerlig optimalisering av avlsmålet
Avlsmålet for NRF har tradisjonelt blitt bestemt etter omfattende høringsrunder på høstmøter og i produsentlaga, og avlsmålet har blitt oppdatert omtrent hvert femte år. Med innføringa av genomisk seleksjon går avlen mye raskere, og man bør derfor ha en mer kontinuerlig optimalisering av avlsmålet. Avlsavdelinga jobber nå med et verktøy som gjør at man i stedet for å bestemme de prosentvise vektene i avlsmålet, beregner det optimale avlsmålet, gitt de økonomiske rammevilkårene og eiernes ønsker for hvilke egenskaper man ønsker framgang på.
Ulike egenskaper responderer ulikt på genomisk seleksjon
Innføringa av genomisk seleksjon har i tillegg til å gi mer fart i avlsarbeidet, også endret responsen på de ulike egenskapene. Sikkerheten på indeksen sier noe om hvor godt egenskapen responderer. Ved evaluering av GS-indeksene ser vi ingen sammenheng mellom arvbarhet og hvor godt GS fungerer. Vi ser derimot sterk sammenheng mellom hvor god den statistiske modellen er og hvor godt egenskapen responderer på GS. Mjølk er en gruppe egenskaper der de statistiske modellene fungerer godt, og GS gir en veldig god respons der man potensielt kan øke framgangen med 70 prosent. For enkelte andre egenskaper, som for eksempel fruktbarhet hvor det er mer krevende å fin