I løpet av noen få minutter er vi omringet av en stor flokk lyse charolaiser, som snuser og blåser forventningsfult i nesa. Nysgjerrige og kosete flokker de seg rundt bonden. Kanskje er det også noen kommende kjendiser i charolais- miljøet blant årets kalver?
- Jeg har fire oksekalver jeg vil melde inn til Staur i år. Det er den jeg er mest spent på, sier Espeseth, og peker på kalven med 1715 på det gule øremerket.
En godslig oksekalv etter gårdens store stolthet, Grieg av Dillerud. Den er riktig nok litt sky når den møter en fremmed i sitt eget rike, men greier ikke å gjemme bort den uvanlig kraftige nakken. I år er det seks år siden Grieg beitet på de samme beitene på Dillerud. Oksen som selv franske ammekuprodusenter ønsker å bruke til avl. Allerede i dag går det en god del kalver og beiter på fransk gras, som har en far født på Dillerud gård i Vestfold.
- Vi har hatt flaks, og det er ikke sikkert at de vil ha noen av oksekalvene våre på test i år, sier Espeseth, så ydmyk som han kan være etter å ha høstet både prisrekorder, premier og ære på auksjoner og utstillinger de siste årene.
Senest i mai ble Ludde av Dillerud den første norske oksen som ble solgt for 200 000 kroner, selv om rekorden ble slått noen
timer senere. I alt ti okser med etternavnet Dillerud har han solgt på auksjon på Staur.
Joker av Dillerud er en annen okse som har blitt svært populær å avle på.
CHAROLAIS SIDEN 1981Før vi forteller mer om det, skal vi imidlertid hoppe litt tilbake i historien. Forrige generasjon på Dillerud drev med melkeproduksjon, men fra Knut Otto og kona, Inger Espeseth, overtok gården, har det bare vært ammekyr og sauer her. Saueflokken teller nå bare sju vinterfôra og er her kun for å glede barnebarn. Det er ammekyr som er både interesse og forretning for entusiasten, som egentlig har passert pensjonsalderen.
I den relativt spede starten i 1981 hadde han både charolais og flere andre
