I Stavanger går jernbanesporet helt inn til hjertet av byen, den vesle pytten kalt Breiavatnet på folkemunne. Dragkampen om hva som bør skje på jernbanetomten i framtiden, har pågått i snart et par tiår. I takt med konjunktursvingningene i den oljesmurte økonomien, har storslåtte planer reist seg og falt til jorden. De første planene ble lansert tidlig på 2000-tallet og inkluderte én høyblokk på 20 etasjer. Den gangen ville jernbanens eiendomsfolk beholde stasjonsbygningen fra slutten av 1950-tallet. Det vil de ikke lenger. Den siste planen er, for å bruke Rom Eiendoms egne ord, et forsøk på å lage Stavangers Barcode. Prosjektet jevner hele det eksisterende anlegget med jorden, og planter i stedet en hekk av høyhus.
Volumskissene har fått hard medfart. Kritikere mener bygningene er for høye, for lite tilpasset omgivelsene og i utakt med resten av sentrumsutviklingen. Hva slags fasader som får speile seg i vannet rundt bredden av Breiavannet, er viktig for byens identitet. Spørsmålet er om ikke Rom Eiendoms planer ligner