I fjor økte importen med nesten åtte prosent. Etter 2005 er det kun i 2010 og 2011 at det har vært større økning.
- Det betyr at norske bønder går glipp av en produksjonsmulighet, sier Johnny Ødegård, direktør i Tine.
Om man holder utenlandsk bearbeiding utenfor, økte osteimporten med 721 tonn i fjor. Den ble laget av rundt sju millioner liter melk som da ble produsert i utlandet, i stedet for Norge.
Samtidig er det norske markedet nå så stramt at melkebøndene ikke har lov til å fylle hele melkekvoten sin. Forholdstallet er satt til 0,98, noe som betyr at en bonde med 200 000 liter i grunnkvote, bare kan produsere 196 000 liter.
Importerer til full toll
Mellom EU og Norge er det en tollfri ostekvote.
- Kvoten har vi fordi vi skal få inn visst volum ost. Tollen skal beskytte resten av produksjonen, sier Torbjørn Tufte i AgriAnalyse.
Den tollfrie kvoten er nå på 7200 tonn ost. Men Norge importerer langt mer enn det. Det blir i økende grad importert ost til full toll.
- Det betyr at aktørene tjener penger på å importere, sier Tufte.
En av grunnene til det, kan være omleggingen av hvordan den tollfrie ostekvoten fordeles.
Ny modell
I de forrige såkalte artikkel 19-forhandlingene mellom EU og Norge ble det enighet om å øke den tollfrie kvoten fra 4500 tonn til 7200 tonn.
Samtidig ble landene enige om at de opprinnelige 4500 tonnene skulle fordeles på en ny måte, som ikke var auksjon.
En ny modell skulle lages.
- Vil være importdrivende
I 2013 skrev Sølve Folkestad Dahl masteroppgave på Norges Handelshøyskole med tittelen Hvilken tildelingsmetode for ostekvoter bør Nor